Mulige og umulige lederlønnskutt

Utålmodighet er en dyd. I alle fall mener SV det når det gjelder lederlønninger.

De varsler at lederlønninger kan bli tema i forhandlingene om budsjettet for neste år.

Ikke nok med det. De vil også skifte ut styrer i statlige selskaper for å stoppe lønnsfesten for ledere, som de kaller det.

Klassekampen skrev i forrige uke om lederlønningene i de største offentlig eide kraftselskapene som soper inn godt med millioner for tiden.

Her går det fram at Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft får syv millioner i lønn, bonus og andre ytelser. I tillegg kommer 2 millioner kroner i pensjon.

Administrerende direktør i de andre og mindre selskapene ligger på mellom 3-5 millioner i årslønn.

Styreleder Thorhild Widvey forsvarer lønnsnivået og advarer mot å fryse lønningene.

Hun minner om at det er en hard konkurranse om å få tak i og beholde de dyktigste lederne.

– Vi er juvelen i det grønne skiftet. Det er veldig viktig for oss å være konkurransedyktige. Vi kan ikke legge oss på et annet nivå enn andre, sier Widvey.

Det er rene ord for pengene. SV blir provosert. Det er slike som Widvey de vil bytte ut.

Statkraft ligger under Næringsdepartementet som bestyres av Jan Christian Vestre. Han har ennå ikke gitt beskjed til de statlige styrene om hva som skal skje med lederlønningene. Regjeringen har sagt de skal komme tilbake til det.

SVs nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes, sier imidlertid til Klassekampen at de må ta fatt i dette alt ved behandlingen av statsbudsjettet i de kommende ukene. Han vet ikke helt hvordan.

Det står tydelig i Hurdalsplattformen at lederlønningene skal bremses. De må ta grep alt i høst for å vise at de mener alvor.

For to uker siden sa da også finansminister Trygve Slagsvold Vedum at han vil fryse høye lederlønninger i staten.

Nå gjelder det for regjeringen å ha tunga rett i munnen. De må begynne med det de raskt og effektivt kan gjøre noe med og tenke seg godt om når de beveger seg inn på områder der de ikke har suveren beslutningsmyndighet.

Det enkleste er å ta fatt i lederlønningene i forvaltningen og offentlige etater.

De fleste har ikke styrer som vedtar hva lederne skal tjene. Regjeringen kan bestemme at ingen ledere i denne sektoren som tjener mer enn 1,4 millioner kroner skal få lønnsøkning, for eksempel.

De får problemer om de forsøker å sette lønningene ned. Lønn er en del av de avtalte vilkårene når en tiltrer en stilling. Det kan ikke arbeidsgiver ensidig endre.

Helseforetakene ledes av et styre som bestemmer lønnen til ledelsen. De vil nok godta om regjeringen innfører lønnsfrys.

De vil få problemer om de setter et tak for hva sykehusdirektører som ansettes framover, får tjene. For det vil skape misnøye om en nyansatt sykehusdirektør må nøye seg med 1,5 millioner kroner i lønn, mens andre i tilsvarende stilling tjener en halv million mer.

Problemene melder seg om regjeringen vil innføre lønnsfrys eller bestemme nivå for hva ledere i statlige selskaper som konkurrere i et marked, skal tjene.

Det er ikke sikkert Thorhild Widvey vil godta et pålegg om at lederlønningene i Statkraft skal fryses.

Det er også en fare for at Birger Magnus, styreleder i NRK, vil trekke seg om kulturminister Trettebergstuen skulle gi beskjed om at det holder at den nye kringkastingssjefen får samme årslønn som statsministeren.

Grunnen er at styret da må lete etter en kringskastingssjef som er rede til å gå ned i lønn for å få jobben. De kandidatene som er nevnt tjener godt over to millioner kroner i året, flere både tre og fire millioner.

Det er ikke mange som Nicolai Tangen som går ned adskillige millioner i inntekt for å lede Oljefondet.

Regjeringen vil få problemer om de forsøker å innføre lønnsfryst i børsnoterte selskaper. I noen selskaper har staten flertall. I andre er de største eier, men har ikke aksjemajoriteten.

I disse selskapene er det styremedlemmer som vil trekke seg om staten som største eier forsøker å gi direktiver om lønnen til administrerende direktør.

Det står vitterlig i loven om aksjeselskaper at dette er styrets ansvar.

Trekker styremedlemmer seg, vil det føre til at noen selger seg ut og at aksjekursen faller.

Det spørs om SV får gleden av å sparke styrer i bedrifter som ikke vil la seg styre av politikerne.

Når alt kommer til alt, vil nok Jan Christian Vestre tenke seg om to ganger før han sender direktiver til styrer i børsnoterte selskaper.

Han vil ventelig føre videre den «signallinjen» som regjeringer har til vane å føre.

Men når det gjelder heleide statsselskaper, ledere i statsforetak, i forvaltningen og statlige etater, er mulighetene mange for regjeringen når de skal vise at de mener alvor med å bremse lønnsutviklingen for ledere.