Nei til Braathen, ja til Norwegian

Flybransjen har krasjlandet verden over på grunn av Covid 19-pandemien. Hvor mange fly som kommer seg i luften etter hvert, er det ingen som vet.

Når bekmørket driver inn over en bransje, ser noen muligheter for å tenne et lys av optimisme.

Slik vil flyarving og investor Erik G. Braathen vi skal oppfatte hans initiativ for å stable på beina et nytt flyselskap i Norge.

Det skal ikke bli et stort selskap. De skal prioritere lønnsomhet, ikke vekst slik Norwegian har lagt opp til.

Det betyr få og lønnsomme ruter.

Tiden er inne, for nå kan en få leie rimelige fly, ansatte forventer ikke høye lønninger, og de trenger ikke dra på kostander som de store flyselskapene ikke klarer å kvitte seg med.

Flyselskapet har ennå ikke fått navn. De har heller ikke skaffet kapital. Det er en ide Braathen lanserer.

Kompetansen er det ingen ting å si på. Det er seks dyktige menn med solid erfaring fra flybransjen han har med seg.

Dagens Næringsliv gjør et stort poeng at de seks menn som står bak planene. Ikke en kvinne å se. Det er fordi det ikke er så mange kvinner som har hatt toppstillinger i bransjen, forklarer Braathen.

Men kvinnene skal komme med etter hvert.

Når DN gjør et poeng av dette, er det mer et uttrykk for avisens prioriterte vinklinger for tiden enn at det blir et problem for «mannfolkselskapet» når de går til politikerne for å be om etableringsstøtte.

Braathen har alt vært i Samferdselsdepartementet for å be om finansieringsbistand.

Når andre flyselskaper får koronahjelp, vil han også ha det. Han antyder endatil at det ikke er sikkert at det nye selskapet kommer seg på vingene om ikke politikerne inkluderer de i «støttefolden».

Det er lov å søke og det er lov å være optimist. Det finnes imidlertid få grunner til at staten skal stille lån eller risikokapital til disposisjon for et nytt flyselskap nå.

Hvis det er noen som mener det er et grunnlag for å starte et nytt flyselskap, får de gjøre det for egen risiko.

Det ungarske lavprisselskapet Wizz Air meldte også i går at de vil etablere seg i Norge. De vil fly fra Oslo til Bergen, Tromsø og Trondheim for 199 kroner. Det er bare å ønske lykke til.

Staten har gitt finansieringsbistand til SAS og Norwegian. Den svenske og danske staten har i tillegg gått inn med aksjekapital i SAS. De vil at Norge skal gjøre det samme. Det har regjeringen sagt nei til.

Det ligger an til at Norwegian vil trenge ny tilførsel av kapital utpå vinteren eller våren.

Frp er tydelig på at Norwegian ikke må gå konkurs. Argumentet er at det blir langt høyere priser og færre avganger i det norske markedet om det kun er SAS som vil være på vingene etter koronaens herjinger tar slutt.

Det argumentet kan sies å ha mistet noe av sin gyldighet når to nye flyselskaper varsler at de vil etablere seg i det norske markedet.

Disse to selskapene er som mygg å regne i forhold til Norwegians store rutenett. Det vil alltid være noen aktører som vil forsøke seg i det norske markedet.

Politikerne må derfor ta stilling til hva de vil gjøre for Norwegian uavhengig av Braathens planer og Wizz.

Samferdselsdepartementet må foreta en grundig analyse at Norwegians muligheter for å overleve.

Det er ikke noe poeng å putte skattepenger i et tapssluk. Hvis det er gode muligheter for at Norwegian vil klare seg etter koronapandemien, bør staten gå inn med midler for å sikre at selskapet overlever i 2021.

Norwegian må legge opp til en emisjon der staten og nåværende eiere går inn med kapital.

Når krisen er over og selskapet begynner å tjene penger, bør staten selge seg ut. Det er ikke noe poeng at staten er en langsiktig eier i Norwegian. Poenget er å redde selskapet over krisen.

Ved å gå inn på eiersiden, kan staten i beste fall sitte igjen med en gevinst etter noen år. Staten bør ikke gå in med direkte støtte, av den enkle grunn at det ikke gir staten en mulig oppside.