Nettverks-forviklinger

En rekke sentrale KrF-politikere samles 9. februar til en konferanse om verdipolitikk med utgangspunkt i Knut Arild Hareides bok og visjoner. Hareide skal selv være hovedinnleder på konferansen. Tanken er å holde verdidebatten og visjonene levende selv om landsmøtet har vedtatt at KrF skal sluke en gammel kamel og gå i regjering med Frp.

KrF er i ferd med å bli et reinskåret borgerlig parti. I løpet av vel en uke vil vi få vite om de lykkes med å legge en plattform for en ny borgerlig regjering. Deretter skal partiene godkjenne plattformen. Det er ikke gitt at Frp og KrF vil godkjenne forhandlingsresultatet.

Det røde nettverket i KrF, som har fått navnet Drivkraft, kan ses på som en advarsel til flertallet om å gå inn i en borgerlig regjering. Da blir det ingen samling i KrF. Noen vil melde seg ut, andre vil fortsette kampen for å få gjennomslag for sitt syn gjennom Drivkraft-nettverket. Noen vil tilpasse seg og ikke være med i noe som Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk kaller fraksjonsvirksomhet. Initiativtakerne nekter for at de driver fraksjonsvirksomhet. Knut Arild Hareide avviser også det. Han sier til Vårt Land i dag at det er legitimt å danne et nettverk for å jobbe for en annen visjon enn den som lå til grunn for det landsmøtet vedtok.

– Det er lov å jobbe for ulike veivalg i KrF, sier Hareide. Selvsagt er det det, men poenget med prosessen i høst var å foreta et valg. En skulle bli ferdig med diskusjonene om en skulle gå til høyre eller venstre. Det ser ikke ut til å skje. Debatten fortsetter.

Hvis KrF går inn i regjering, går Knut Arild Hareide av som partileder og starter sin nedtelling i norsk politikk. Han vil få en mindre sentral rolle i partiet for hver måned som går. Hva Hareide sier og mener blir ikke så viktig når han ikke lenger er leder. Hareide kan ikke innta en rolle som leder for den røde fløy i KrF. I så fall vil han bli møtt med besk kritikk om at han splitter partiet.

Hareide sier han respekterer det landsmøtet har vedtatt. Han har tatt tapet på en forbilledlig måte. Han vil sannsynligvis legge vekt på å opptre samlende så lenge som det er mulig. Hareide ser sin deltakelse på Drivkraft-møtet i et samlings-, ikke et splittende, perspektiv. Han vil være noe for alle fløyer i partiet, så lenge det er mulig.

Hvordan Drivkraft-samlingen blir, blir avhengig av om KrF da er i regjering eller om en har mislykkes i sine borgerlige regjeringsbestrebelser. Det kan være det blir en «slikke sine sår»-samling – felles skjebne, felles trøst. En kan bli enige om å stå sammen i partiet tross alt.

«Om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette huset ikke bli stående», sa Jesus (Matteus 12). Det må nesten KrF-politikerne si seg enige i. Men det vil være delte meninger om det har noe som helst med KrF å gjøre.

Det er knapt noe som er mer ødeleggende for et parti enn interne stridigheter. KrF er splittet på midten i en blå og en rød fløy. Avstanden mellom fløyene kommer til å øke om KrF går inn i den borgerlige regjeringen.

Det er meget vanskelig å dra en analyse som viser at KrF vil klare å øke oppslutningen i den situasjonen de har havnet i. KrF kan selvsagt håpe på det – og det er nok av de i KrF som vil ta den politiske situasjonen med i aftenbønnen sin.

Hareide leverte en analyse som konkluderte med at KrF har potensiale for økt oppslutning ved å samarbeide med de rødgrønne. Det er ikke mer å hente for KrF i det såkalte kristenmarkedet. KrF må nå ut over de tradisjonelle kristenrekkene. Ifølge Hareide vil KrF få sterkere gjennomslag for en sentrumsprofil ved å samarbeide med Sp framfor Venstre. Sp er det partiet KrF står nærmest. For tiden er de større enn Frp og mer enn tre ganger så stort som Venstre.

Ender KrF opp i regjering, vil mulighetene for å vinne frem med visjonene til Knut Arild Hareide synke mot null. Måten KrF har kjørt abortsaken på, bidrar også til å isolere dem fra store velgergrupper.

Hvis de som har dannet nettverket Drivkraft mener de vil kunne øke oppslutningen om KrF med to prosent ved å gå inn i den rødgrønne regjeringen, kan det være fristende å danne et nytt parti. De kan regne med to prosent av eksisterende velgere, får de to prosent nye velgere, vil de være der KrF er i dag.

Hvis KrF mener alvor med å nå ut til nye velgergrupper, vil det være en fordel om de kan gjøre det under et annet navn enn KrF. KrF oppfattes i dag som synonymt med konservatisme og høyresiden. Det virker også som KrF har for mange tillitsvalgte som er hektet opp i en politisk tenkning som fungerte for noen tiår siden.

Det skal mye penger, tid og overbevisning til om en skal danne et nytt kristendemokratisk parti. Det er ikke sannsynlig at det vil skje. Det kan være at Sp vil ende opp med en rekke nye velgere.

Det KrF ikke er tjent med, er en sterk gruppering som ikke vil innrette seg etter det flertallet har bestemt. Framfor å føre en hard kamp innad, er det bedre å trekke seg.