Nødvendige lovbrudd- for å redde liv

Arbeidstilsynet mener at både Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet brøt arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid i fjor.

Det ble jobbet for mye overtid da pandemien rammet.

Selvsagt ble det det. Det skulle bare mangle.

Ansatte hang i stroppen fra tidlig morgen til sene kvelden for å redde liv og helse.

Det var ansatte i FHI som jobbet 986 timer og i Helsedirektoratet inntil 627 timer overtid. Et årsverk er på om lag 1 700 timer. Så her snakker vi om grove brudd.

FHI og Helsedirektoratet har fått varsel om at de vil få pålegg om å rette opp i disse forholdene.

Det gjør de nok, når situasjonen tillater det. Direktør i FHI, Camilla Stoltenberg, har tidligere uttalt at hun er klar over at de har brutt arbeidstidsbestemmelsene og at det vil skje fortsatt om pandemisituasjonen krever det.

«Det må forventes av Folkehelseinstituttet at det foreligger gode rutiner for etterlevelse av bestemmelsene» (i arbeidsmiljøloven, journ. anmrk.). Arbeidsgiver har ansvar for å sørge for at arbeidstakere ivaretas og har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også under en pandemi», skriver Arbeidstilsynet i sin tilsynsrapport.

Slik ser verden ut fra skrivebordet.

Dette virkelighetsbildet kan ikke Camilla Stoltenberg legge til grunn. Derfor ble det 41 729 timer overtid i fjor. Det utgjør omtrent 25 årsverk.

Når overtidsbruken ble så omfattende, har det sammenheng med at det har skjedd en nedbemanning i FHI, i strid med ledelsens anbefaling, nettopp med henvisning til behovet for arbeidskraft om kriser rammer.

Det øret hørte ikke regjeringen på. FHI må drive ut fra de bevilgningene de får.

Og når krisen rammer, spør ikke Helsedirektoratet, Helsedepartementet eller Bent Høie om FHI har tid til å gjennomføre analyser og vurdere forslag. Fristene kan være så knapp at deler av natten må tas i bruk for å levere det som forventes, for ikke å si kreves.

Det er politikerne som har vedtatt bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og som krever tempo i bekjempelsen av koronasmitte. Det henger ikke sammen.

FHI kan bryte Arbeidemiljøloven så mye de vil. Det vil ikke få konsekvenser. De kan selvsagt bli ilagt en bot. Det blir staten gir, og staten tar.

Det skulle tatt seg ut om Camilla Stoltenberg hadde sagt til Bent Høie og Helsedirektoratet at de må vente en ukes tid på svar fordi ansatte hadde jobbet mer enn Arbeidsmiljøloven tillater.

En kunne sett for seg at Arbeidstilsynet hadde valgt å gi utrykk for at de forstår hvordan verden faktisk fungerer framfor å stirre ned i loven.

De kunne pekt på at overtidsbruken i fjor var alt for høy, at den må komme ned på et lavere nivå, men lagt til: Vi forstår at loven ikke er laget for den ekstreme situasjonen som oppsto da pandemien rammet og at de har inntrykk av at ledelsen har gjort sitt beste for å ivareta de ansattes helse og sikkerhet.

Slik opererer ikke tilsyn. De har ikke mandat til å forstå eller bruke skjønn. De skal forholde seg til bestemmelser i en lov. Her er firkanter satt i system.

Arbeidsmiljøloven har ingen unntaksbestemmelser. Det står ikke noe der om at loven kan fravikes når alvorlige kriser rammer.

Det vil en ikke føre inn av frykt for at arbeidsgivere skal kunne utnytte det. Arbeidsgivere blir kastet ut i kriser hele tiden.

Arbeidsmiljøloven er i praksis en mellomting mellom en lov og en beskrivelse av en ønsket tilstand.

Slik ser ledere i helsevesenet på den. Det skjer over 100 000 brudd på arbeidstidbestemmelsen hvert eneste år innen sykehus og omsorgsektoren. Grunnene er at liv og helse går foran loven.

Hadde bemanningen inne helse og omsorg blitt økt, ville overtidsbruken blitt redusert. Men den kostnaden vil ikke politikerne ta.

«Overtidsarbeid innebærer en generell tilleggsbelastning for den enkelte, fordi man arbeider ut over alminnelig arbeidstid. Overtidsarbeid kan også være forbundet med stress, tidspress og uforutsigbare arbeidsdager. Overtidsarbeid er dermed belastende for de aller fleste, særlig over tid», skriver tilsynet og peker på at det er ekstra ille at en del av arbeidet er blitt utført på natten, i helger og på helligdager.

De har helt rett. Ansatte er slitne og stresset.

De fortjener honnør for at det har stått i fremste rekke i dugnaden, for at de har stått på langt ut over rimelighetens grenser, tatt ansvar og bidratt det de har orket for å redde liv og helse.

Hadde Arbeidstilsynet hatt ansvaret for å håndtere koronapandemien, hadde det endt med katastrofe.

At FHI har brutt loven er på sett og vis lite interessant. Det hadde vært mer interessant å få vite hvordan ledelsen har opptrådt da de brøt med loven.

De droppet regelstyring og la opp til ledelse av enkeltindivider.

Vi vil tro at ledelsen ikke har pisket ansatte til å bidra. Det har vært et element av frivillighet i dette. Frivillighet er et fremmedelement i både loven og i tilsynets virksomhet.

I praksis er det ofte ansatte som ser hva som bør og må gjøres og som strekker seg så langt de har krefter til og som hjemmesituasjonen tillater. Det skjer en form for selvledelse. Ansatte tar selv ansvar og jobber ut fra egen motivasjon, mulighet og krefter.

I kriser blir da lederens oppgave å passe på at ansatte ikke driver seg selv for langt i den gode saks tjeneste. Noen kan fristes av en solid overtidsgodtgjørelse som åpner nye muligheter i privat sammenheng.

Vi vil bli overrasket om ledere i FHI har drevet ansatte hardere enn de selv mener de tåler.

Det er mange arbeidstakere som over tid tåler å jobbe langt mer enn loven tillater i perioder.

I framtiden vil vi mangle arbeidskraft på en rekke områder.

Dagens lov opererer ikke med muligheten for at ansatte frivillig kan jobbe mer. Skjer det, blir både den ansatte og ledelsen lovbrytere.

En så enkel og firkantet tilnærming samsvarer ikke med behovene når krisen rammer eller en virksomhet lider under mangel på kvalifisert arbeidskraft.