Norge mot Trump

Kostandene til forsvar er ute av kontroll. Et lite land har ingen mulighet til å bygge opp et forsvar alene som kan stå seg mot et angrep fra en stormakt. Vi snakker ikke lenger om soldater og materiell på bakken som driver krig. Krig i dag er en høyteknologisk aktivitet som ikke minst drives fra luften. Derfor er fly blitt viktigere enn antall personer i uniform med gevær. Milliardene ruller tett slik morderne forsvarsteknologi har utviklet seg.

Norge baserer sitt forsvar på medlemskap i Nato. I Nato er det USA som bestemmer, ikke alt, men veldig mye. Nato har bestemt at alle medlemslandene skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvaret. Det sitter langt inne for de fleste Nato-land. Men det går riktig vei, vil generalsekretær Jens Stoltenberg si når toppmøtet i alliansen avholdes om to uker.

USA er imidlertid ikke fornøyd med det tempo bevilgningene til forsvaret øker med. I fjor brukte Norge 1,62 prosent av BNP på forsvar. Erna Solberg sa denne uken at hun er rede til å øke bevilgningene framover. Målet er to prosent, men hun vil ikke si når vi skal komme i mål.

Donald Trump skriver ikke bare på twitter. Han skriver også brev. Erna Solberg har nylig fått et brev fra Trump der han peker på at Norge er det eneste landet i Nato som grenser mot Russland og som ikke har en troverdig plan for å bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Slik kan man også se det.

«Det blir stadig vanskeligere å forsvare overfor amerikanske borgere hvorfor noen land fortsetter å unnlate å nå våre felles sikkerhetsforpliktelser», skriver Trump. Det kan en forstå, men det er også grunn til å stille spørsmål om USA skal bruke så mye penger på forsvar som Trump legger opp til.

Canada bruker ikke mer enn 1,29 prosent på forsvar. Canadas statsminister Justin Trudeau har også fått brev fra Trump. Han er «større og sterkere» enn Erna Solberg, og det kan være at han utfordrer Trump ved å si at de vil øke bevilgningene i sitt eget tempo og ikke på Trumps befaling.

Trump ser ut til å planlegge bråk på det kommende Nato-toppmøte fordi han ikke vil godta at de andre Nato-landene drøyer med å oppfylle toprosentsmålet. Jens Stoltenbergs rolle blir å roe ned Trump og få de andre landene til å forplikte seg. Trump vil framstå som en tøff forhandler. Det oppstår gjerne kriser der tøffe forhandlere ferdes. Så ingen bør falle av stolen om Trump forlater møtet og ber de andre Nato-landene bestemme seg. Han kan øke heltestatusen i egne rekker ved å kjøre knallhard mot Europa, som han for tiden også vil drive handelskrig med.

Klassekampen skriver i dag at det meste av økningen i oljepengeveksten de neste seks årene vil gå med til å dekke USAs krav om økte bevilgninger til forsvar. Skal vi bruke 24 milliarder mer hvert år på forsvar, kan det være vi må kutte i velferdstjenester eller sprenge handlingsregelen for oljepengebruk.

Når bevilgningene til forvar må økes så mye, skyldes det påstanden om at Russland representerer en økende fare. Det er grunn til å diskutere om det faktisk er tilfelle. Annekteringen av Krim beviser ikke at Russland han planer om å legge andre land under seg. På Krim er et overveldende flertall av befolkningen såre fornøyd med at de har kommet inn under Russland igjen og slipper å høre til Ukraina.

Vi bør øke bevilgningene til Forvaret. Regjeringen holder et greit tempo. Vi bør ikke la oss skremme av USA. Hvis det er slik å forstå at USA ikke lenger helhjertet vil satse på Nato, bør de europeiske landene gå en runde på om de kan klare seg uten USA.

Like viktig som å øke bevilgningene til forsvar, er det å forbedre forholdet til Russland. Det er på tide å bygge ned sanksjonene og skape muligheter for økt samarbeid. Det er positivt at Trump og Putin skal møtes. Det bør kunne gi grunnlag for er begynnende normalisering i forholdet til Russland. Målet må være å redusere spenningsnivået og sørge for at vi ikke vikler oss lenger inn i den kalde krigs tenkning og praksis.