Northugs og idrettens omdømme

Petter Northug splitter nasjonen etter å ha kjørt i 168 km/t i 110 sone, sannsynligvis påvirket av narkotika.

Fordømmelsen er sterk, ikke minst i sosiale medier. Ingen forsvarer det han har gjort, men mange er opptatt av å gi ham støtte og advare mot å støte ham ut i det ytterste mørke.

Kulturminister Abid Raja var tidlig ute med kritikk.

Han sa til NTB at det er «tusenvis av barn og unge som ser opp til ham, og dermed er han med på å svekke omdømmet til idretten og han er ikke den rollemodellfiguren han bør være».

Northugs advokat kritiserte Raja med henvisning til at det er en innarbeidet praksis at statsråder ikke uttaler seg i en pågående straffesak.

Slik tenker ikke Raja. Han profilerer seg i de sammenhenger han mener han har noe å vinne på det. Han uttalte seg ikke om de rettslige sider ved saken. Det var omdømmet og rollefigur som var hans anliggende.

Det spørs om ikke Raja tar feil. Det kan ikke godtgjøres at idrettens omdømme påvirkes av hva en tidligere toppidrettsutøver fortar seg.

Folk forstår at dette ikke har noe med idretten å gjøre. Folk vil ikke bli mindre interessert i langrenn eller idrett på grunn av dette.

Idretten vil heller ikke få færre sponsorer. Politikerne vil ikke redusere støtten til idretten. Det blir ikke færre som vil gjøre en frivillig innsats i idrettsbevegelsen.

Hadde det blitt utført en meningsmåling der det ble spurt om Petter Northugs råkjøring i ruset tilstand bidrar til å svekke idrettens omdømme, ville mange, kanskje flertallet svart ja. Men det ville ikke ha betydd noe.

«Svekkelse av omdømme» er et begrep som brukes i hytt og vær når det skjer noe en reagerer negativt på.

Ofte har begrepsbruken en moralsk klangbunn. Og den som bruker omdømmeargumentet mener ofte å gi uttrykk for det flertallet mener. Slik sett er begrepet ofte uttrykk for politisk korrekthet eller at man mener man har et opinionsmessig overtak.

Hensynet til påstått svekkelse av omdømmet legger seg til tider som en klam hånd over deler av offentlig sektor.

Ledere bruker «faren for svekket omdømme» for å få ansatte til å brenne inne med kritikk som mediene kan interesser seg for.

I de fleste tilfeller er «svekkelse av omdømme» bare prat. Det går over. Vi har utallige eksempler på at virksomheter som opplever et svekket omdømme etter hvert tar seg opp til gamle høyder.

Svekkelse av omdømme er kun alvorlig for de som skal selge et produkt eller en tjeneste. For når kritikken hagler i mediene, påvirker det forbrukerne.

Med jevne mellomrom opplever også bedrifter som får omdømme svekket, at forbrukerne forsøker å tvinge fram endringer ved boikottaksjoner.

Selv mektige Facebook opplevde på forsommeren en annonseboikott. Geelmuyden Kiese måtte konstatere at kunder trakk seg etter Hans Geelmuydens uttalelser som ble oppfattet som rasisme. Han valgte å legge seg flat for å gjenopprette omdømmet.

Nå hevdes det fra ulikt hold at striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet betyr en svekkelse av omdømmet til Norges Bank og Oljefondet.

Det kan sentralbanksjef Øystein Olsen ta med stor ro. Norges Bank er ikke avhengig av kunder. Oljefondet investerer kun internasjonalt, og der er det ingen som bryr seg om Tangens eierskap.

De har nok heller merket seg at han akter å gi bort alle milliardene sine.

Dette er en politisk strid som er viktig nok. Hva som blir resultatet av den, er ikke godt å si. Men for Oljefondet spiller striden liten rolle. De holder på med det de alltid har holdt på med.

Som toppidrettsutøver brydde ikke Petter Northug seg nevneverdig om sitt omdømme. Han gikk sine egne veier, slang med leppa og var kontroversiell.

Det bremset ikke hans popularitet. For mange ble han mer populær av å dyrke sitt individualistiske image.

Den svekkelse av sitt omdømme som Petter Northug nå opplever, er alvorlig. Nå lever han av kunder. Han er sentral i skiskoler for barn, er programleder på TV2 og er i gang med å lansere produkter som bærer hans merkenavn.

Han har som redaktør i Kampanje Knut Kristian Hauger skriver, «satt karrieren som forretningsmann, sponsor og TV-profil» i fare.

Abid Raja mener også Northug vær være en rollemodellfigur. Andre vil bruke ordet «et godt forbilde» siden det er så mange unge som ser opp til ham. En slik forpliktelse har Northug aldri påtatt seg. En slik bestilling kan vi ikke sende til en idrettsutøver. Her får vi ta det vi får - og håpe flest mulig vil forsøke å være et forbilde.

Noen idrettsutøver er rene dydsmønstre. Andre er selvopptatt egoister. Som bevegelse er heldigvis idretten opptatt av etikk og holdninger. Det bidrar til å styrke idrettens omdømme. Det er idretten avhengig av, for idretten lever av sponsorer og støtte.

Northug har gått på trynet som råkjører en gang tidligere. Da klart han å reise seg igjen. Det kan han klare også denne gangen. Det må han klare dersom han skal fortsette å tjene penger ved å eksponere sitt navn og person i offentligheten.