Nulltoleranse for krenking av elever svekker lærernes rettsikkerhet

Stortinget endret kapittel 9A i opplæringsloven for å styrke elevenes rett til et trygt arbeidsmiljø. I loven heter det at det er elevens subjektive opplevelse som skal legges til grunn i alle saker om krenkelse og mobbing.

At elevers følelser skal tas på alvor, er vel og bra. Men som utgangspunkt for å starte en prosess for å avklare om en lærer har brutt utdanningsloven, bærer det galt av sted.

Lovendringen har ført til en tidobling av krenkelsesaker som bringes inn for fylkesmennene. De første tolv månedene etter at loven ble vedtatt, kom det inn 1.416 saker. Hos Fylkesmannen i Oslo og Viken jobber det tolv byråkrater på heltid med slike saker. I Trøndelag hadde de tidligere en på deltid. Nå bruker de bortimot seks årsverk på 9A-saker.

Et eksempel på at skolebyråkratiet øker, med andre ord. Hvis det fører til at man får bukt med mobbing på skolen på denne måten, er det verd det. Men ennå kan det ikke dokumenteres at endringen i 9A har ført til det.

Endringen får imidlertid andre konsekvenser. Klassekampen presenterer i dag resultater fra undersøkelsen som Respons analyse har gjennomført for Utdanningsforbundet. Den viser at 57 prosent av de 445 lærerne som er spurt er helt eller delvis enig i at lærernes rettsikkerhet er blitt svekket med innføringen av 9A. 44 prosent av skolelederne er av samme oppfatning.

83 prosent av skolelederne og 77 prosent av lærerne er positive til at man har en bestemmelse om dette. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener praktiseringen av loven ikke er god nok og at lærerens rettsikkerhet ikke ivaretas tilfredsstillende.

Det er blitt opprettet sak mot lærere som bestemt har bedt elever slutte å vippe på stolen. En annen elev reiste sak mot en lærer fordi han mente han hadde fått altfor dårlige karakterer.

Problemet i skolen er at mange elever i liten grad er vant til grensesetting. Flere truer lærere med å anmelde dem for krenkelser. Det fører til at lærere vegrer seg mot å være alene med elever av frykt for å bli utsatt for uriktige anklager.

Lektor Simon Malkenes ble nasjonal kjent i fjor da Ulsrud videregående skole opprettet sak mot ham for å ha krenket elever ved å delta i en offentlig debatt om forholdene i skolen. Han nevnte ingen elever ved navn.

– Lærerne skal være pedagog, men også en oppdrager. Når man ikke kan korrigere elevene uten at det oppfattes som en krenkelse, er det noe galt med lovverket, sier Malkenes til Klassekampen.

Han mener elever må lære seg å møte motstand på skolen, «for det er slik livet er».

Dette har Malkenes rett i. Elever skal ikke mobbes, men de må tåle å få kjeft. De må tåle at en lærer viser negative følelser overfor dem. Det er noe annet enn å skjelle dem ut, slå i bordet eller true. En lærer skal ikke la sinne løpe av med seg.

Elever bør ikke gis en automatisk rett til å bringe en lærer inn for Fylkesmannen. De fleste saker der elever hevder de er krenket, må løses på skolen. Her kan rektor eller inspektør bidra til å oppklare misforståelser.

Det er også nødvendig å endre loven. Det må legges inn et vesentlighetskriterium for at en klagesak mot en lærer skal havne hos Fylkesmannen. At elever føler noe, er ikke god nok grunn for å starte en prosess for å avklare om en lærer har brutt utdanningsloven.

I Malkenes sitt tilfelle burde rektor enkelt og greit slått fast at dette var en sak som ikke handler om mobbing elle krenking.

Det ruller en krenkelsesbølge over den vestlige verden. Den har tydeligvis også nådd skolen. Skolen skal bekjempe mobbing, men elever må faktisk lære seg å leve med å oppleve seg krenket. Dersom man på skolen lærer at all opplevd krenking er andres feil, blir det stadig flere som hevder de blir krenket og forlanger tiltak for at de ikke skal påføres slike følelser.

Elever skal ikke behandles dårlig av lærere, men de må tåle å bli snakket til for å vippe på stolen, forstyrre undervisningen og sabotere beskjeder lærere gir. Læreren er en sjef de plikter å rette seg etter.

De må lære at ytringsfrihet betyr retten til å si det en mener selv om noen blir krenket av ens meninger. Vi bygger vårt demokrati på et stort meningsmangfold. Elever må lære at en ikke kan regne med å gå gjennom livet uten å oppleve krenkelser.

Den form for ledelse som en lærer utøver, innebære at læreren må kunne være tydelig og bestemt. Slik ansatte kan oppleve seg oversett og dårlig behandlet av en sjef, kan elever oppleve seg dårlig behandlet av en lærer. Det betyr ikke at det skal varsles.

Både elever, foreldre og politikere kan kreve at lærer oppfører seg skikkelig. Er det noe politikere ikke kan, er det å hindre at elever noen ganger føler seg krenket.