Leder
Nytt forsøk med mer taxi-konkurranse
I storbyene kan fri konkurranse gi drosjekaos. I distriktene kan det bli bedre og billigere fordi regjeringen vil tillate enerettsmodell.
I de fleste tilfeller er konkurranse en fordel for forbrukerne. Det gir bedre og rimeligere tjenester. Men regler har alltid unntak. I drosjenæringen er det slik at økt konkurranse fører til økte priser og dårligere tjenester. I alle fall har det skjedd i Oslo.
Prisene har skutt i været etter hvert som nye drosjeselskaper har fått etablere seg. Grunnen er at det har ført til dårligere kapasitetsutnyttelse. Når drosjer står stille flere timer i døgnet, går kostanden per kjørte kilometer opp.
Folk flest aner ikke hvilket drosjeselskap som er billigst. Det er praktisk talt umulig å finne ut av med mindre en ber om anbud på flere turer. Det kan selvsagt bedrifter med høye drosjeregninger be om.
Oslo Universitetssykehus har innhentet anbud og valgt en leverandør. Ventetiden har gått opp. Misnøyen har økt. Pasientene må bare finne seg i å vente og komme for seint. Det er så ille at sykehuset vurderer å ansette egne sjåfører.
Noen var overbegeistret da Uber kom på banen og hvem som helst kunne kjøre taxi. Regjeringen har innsett at denne typen fri konkurranse ikke vil fungere. Det må være en viss orden i sysakene. Derfor vil de beholde ordningen med at de som skal kjøre drosje, må ha et løyve. Det kreves et visst minimum av kunnskap om bil, trafikk, lokalkjennskap og opptreden i forhold til de som trenger ekstra hjelp og støtte ut og inn av drosjen.
Regjeringen har gitt opp å nekte nye aktører å komme inn på markedet. EØS-avtalen krever fri etableringsrett
Regjeringen har gitt opp å nekte nye aktører å komme inn på markedet. EØS-avtalen krever fri etableringsrett med mindre det finnes gode grunner for å gjøre unntak. Nå skal det ikke være begrensinger for hvor mange løyver som skal gis i de store byene. Det betyr økt konkurranse. Altså mer av den medisinen som ikke har virket. Faren er stor for at det blir enda dårligere kapasitetsutnyttelse på drosjene. Ifølge klassisk konkurranseteori skal det føre til at de som har de høyeste prisene og den dårligste servicen taper. De beste og billigste vinner. Problemet er at de som har behov for en taxi ikke aner hvem som er best og billigst.
Det er intet mindre enn et under regjeringen håper på, når de i dag legger fram forslag til en ny lov for drosjenæringen. Det kan bli verre enn det er. I beste fall fører det til noe lavere priser. De som i tilfelle må betale for det, er de som kjører drosjer. Fri etableringsrett kan bety økt konkurranse om å kjøre til lavest mulig lønn.
Å kjøre drosje er et lavlønnsyrke. Det kan bli enda dårligere betalt. Enda mer forskjellssamfunn, med andre ord.
Det finnes grenser for hva regjeringen tror konkurranse i distriktene kan utrette. De våger ikke å satse på Uber eller fri konkurranse her. I et område hvor deg bor færre enn 20.000, skal det være mulig å gi en aktør enerett på å kjøre drosje. På denne måten vil en kunne få utnytte kapasiteten bedre og holde prisene nede.
Regjeringen burde lagt opp til en enerettsmodell på drift og system også i de store byene. Da ville ulike grupperingen av løyvehavere kunnet konkurrere om å levere sine tjenester. Ved å ha en felles sentral, kunne en på en helt annen måte fått utnyttet kapasiteten bedre.
Regjeringen tror derimot at det blir sol og sommer i drosjenæringen når mørket som har lagt seg over det begrensende løyvesystemet tas bort.
Denne typen tenkning er ikke fremmed for regjeringen. Det er denne modellen de vil drive jernbanen etter. Det skal være konkurranse om å kjøre tog, men all infrastruktur har staten kontroll over. Andre land har også privatisert store deler av infrastrukturen knyttet til jernbanen. Det har gitt meget blandede resultater. Det tok ikke regjeringen sjansen på selv om privatisringsiveren er stor.
De tillater seg å eksperimentere med drosjenæringen.
Norges Taxiforbund hevder at Regjeringens frislipp av drosjeløyver vil gi dårligere tilbud til publikum og dårligere arbeidsforhold i næringen. Øystein Trevland, leder i Norges Taxiforbund mener det vil bli enda større forskjeller i kvalitet og priser og flere useriøse aktører. Han tror den største faren er et utall hobbyløyvehavere som splitter markedene så mye at det ikke vil være mulig å opprettholde et helhetlig tilbud med anstendige arbeidsvilkår.
Regjeringen tror derimot at det blir sol og sommer i drosjenæringen når mørket som har lagt seg over det begrensende løyvesystemet tas bort.