Økende klimaforvirring i Slagsvold Vedums flokk

I løpet av de siste to årene har Trygve Slagsvold Vedum i klimasak etter klimasak havnet i køya med Frp.

I klimapolitikken tegner det seg et bilde av at Frp og Sp er imot det de andre partiene er for når det gjelder bekjempelse av klimautslipp.

Å legge seg tett opp til Frp har ikke vært noen dårlig strategi for Sp-lederen hvis målet er å skaffe seg størst mulig oppslutning.

Etter hvert som det blir tydelig at redusert utslipp får negative økonomiske konsekvenser for den enkelte, vokser den folkelige motstanden.

Dette utnytter Frp og Sp. Deres påstand er at det ikke er nødvendig å foreta seg alt det de andre partiene legger opp til.

De er ikke imot å nå de klimamålene som er satt, men de vil gjøre det på andre måter.

Hvilke tiltak som vil kunne gi samme effekt som det de andre partiene går inn for, er mer i det blå.

Hadde regjeringen gått inn for å redusere spisingen av rødt kjøtt, slik regjeringen i Danmark har gjort, ville det vært en lissepasning til Sp i et valgår.

Det hadde blitt enda verre om Erna Solberg hadde holdt pressekonferanser for å slå et slag for alt annet man kan spise og som smaker utmerket.

Selv om ekspertene er klare på at forbruket av rødt kjøtt må ned, er dette tiltaket lagt på hylla.

Regjeringens klimaplan handler om et stort grep. I dag er CO2-avgiften 590 kroner per tonn. Den skal økes til 2000 innen 2030.

Ap er enig, så dette blir vedtatt. Det vil bli mot Frp og Sps stemmer.

Ole Andrè Myhrvold, Sps miljøpolitiske talsperson, sier til Klassekampen at dette betyr å overføre alle kostander knyttet til klimapolitikken over på folk og næringsliv.

Det har han helt rett i. Det er ikke andre enn folk og næringsliv som sørger for utslipp av klimagasser, om vi da ikke regner med kuer og en del andre dyr.

Sp er ikke helt imot økt CO2-avgifter. De vil bare ikke at det skal smøres likt utover.

Sp vil nå være et parti både for byene og bygda. De vil da vel ikke at de som bor i byene skal få enda høyere CO2-avgift, men de som bor på bygdene skal få lavere avgift?

Når SP kommer til sans og samling, og det vil de bli tvunget til om de havner i regjering, vil de måtte forholde seg til CO2-avgiften på samme måte som til momsen.

Den varierer, men er den samme for by og bygd.

Man kan selvsagt diskutere kompenserende tiltak enten via skatten eller støtteordninger.

I Oslo gis det støtte for å få folk til å sykle. Sp kan jo gå inn for en støtteordning for folk på bygda som ikke har råd til å skifte ut dieselbilen sin.

I Sp har de stort sett sittet stille i båten og latt Trygve Slagsvold Vedum stikke ut samme kurs som Frp.

Men innad er uroen voksende over at Sp vil bli stemplet som et parti som ikke tar klimakrisen på alvor.

Kjersti Toppe har sagt rett ut at partiet må justere kursen.

Inntil videre ser det ut til at Trygve Slagvold Vedum vil kjøre videre som dieselbilens forsvarer, vel og merke om folk ikke har råd til å kjøpe ny bil.

Han kjører selv dieselbil. Skulle han framstå som ambassadør for elbiler, ville han raskt bli møtt med at det ikke er samsvar mellom liv og lære.

Trygve Slagsvold Vedum vil ikke la Frp alene framstå som et «folkeparti for bilen». Det burde imidlertid være mulig å profilere seg ved å ta avstand fra «tullete» klimatiltak.

MDG ivrer for å lage bensin- og dieselfrie soner i Oslo. Det er et tiltak som har minimal effekt og som gjør at folks skepsis til klimapolitiske reguleringer øker.

Sp har alt markert sterkt motstand mot denne ideen. Her er det nok stemmer å hente for partiets nye frontfigur i hovedstaden, Jan Bøhler.

MDGs Lan Marie Berg sa nylig til VG at om Equinor skulle finne et felt der verdien av olje og gass er 5000 milliarder kroner, er det bare å la det bli liggende.

Så lenge som MDG er i siget, er det mer enn nok saker for Trygve Slagsvold Vedum å ta fatt i.

Det kan godt være det er noen velgere å hente på å snakke varmt om diesel- og bensinbiler og mot økt CO2-avgift. Prisen Sp må betale er å bli regnet som en unnasluntrer i klimakampen.

I sitt program har Sp en stor pakke med tiltak for å få ned klimautslippene. Problemet for partiet vil være å få løftet fram disse når de velger å sette foten ned for økt CO2-avgift.

Partiet vil komme bedre ut av det om de blir tydelige på hva de faktiske mener.

Vil de for eksempel øke prisen til 1500 kroner, må de komme opp med hvilke tiltak de vil ha istedenfor for å kunne oppnå samme effekt som å øke avgiften til 2000 kroner.

Sp har et punkt om økt satsing på skog som tiltak for å få ned utslippene. Her går de lengre enn andre partier.

De bør sette alt inn på å bli mer konkret på hva en kan oppnå med de tiltak som Sp er rimelig alene om å gå inn for.

Sp vil stå for en alternativ politikk. Da må de komme på banen med et tydelig alternativ til det regjering foreslår, og Ap støtter, for å nå målene om reduksjon i klimautslippene fram mot 2030.