Økokrim i støpeskjeen

Når vi har gått fra 27 til 12 politidistrikt, er det naturlig at det tas en runde på hvilke oppgaver som kan legges til politidistriktene og hvilke som fortsatt bør løses på sentralt nivå. Et utvalg som har vurdert dette, foreslår å slå sammen Økokrim med Kripos, mens Utrykningspolitiet (UP) og Politiets utlendingsenhet blir lagt ned som egne sentrale enheter.

Hadde vi endte opp med seks distrikt som Politianalysen anbefalte, kunne betydelig mer spesialisert etterforskningsarbeid blitt overført til politidistriktene. Med 12 distrikt er det en del spesialiserte oppgaver som må legges til nasjonalt plan. Økokrim og Kripos foreslås som en enhet for etterforskningsbistand direkte underlagt Politidirektoratet. Denne enheten skal bekjempe organisert og alvorlig kriminalitet, økonomisk kriminalitet og IKT-kriminalitet. Et nytt cybersenter skal ligge under denne enheten.

Utradere Økokrim

Politikerne bør tenke seg om to ganger før de utraderer Økokrim. Økokrim ble opprettet i 1989 som et særorgan i politiet og et statsadvokatembete med nasjonal myndighet. Økokrim har ikke mer enn 25-30 saker til behandling til enhver tid. De oppklarer 95 prosent av sakene og det ble dom i 94 prosent av sakene i 2014, 85 prosent i 2015 og 71 prosent i 2016. I gjennomsnitt de siste fem årene domfelles tiltalte i Økokrim-saker på over åtte av ti tiltaleposter. Økokrim yter også bistand til politidistrikter og til politiet i andre land.

Et flertall i utvalget mener det svekker rettsikkerheten at Økokrim både etterforsker og tiltaler. Det er fare for at man ender i «bekreftelsesfeller» når samme person i realiteten både etterforsker og tiltaler. Ved å frata Økokrim påtaleansvaret vil etterforskningen bli mer objektiv og rettssikkerheten styrket, mener flertallet.

Økokrim-sjef Trond Eirik Schea sier til Dagens Næringsliv at han frykter innsatsen mot økonomisk kriminalitet blir svekket dersom forslaget fra flertallet i utvalget blir fulgt.

Spisskompetanse

Økonomisk kriminalitet på det nivået Økokrim etterforsker, krever en spisskompetanse som de ikke vil ha i de 12 distriktene. Det er mer effektivt å la Økokrim ta fatt i disse sakene med en gang framfor å bistå distriktene som ikke har den nødvendige kompetansen.

Økokrim hadde en lite heldig hånd med Transocean-saken. Etter at saken hadde blitt etterforsket i 11 år, bestemte Økokrim seg i fjor for ikke å anke saken. Økokrim har nedsatt et eget utvalg som skal vurdere hvorfor det gikk som det gikk. Det kan være et eksempel på at Økokrim havnet i bekreftelsesfellen. Om så skulle være tilfelle, betyr ikke det at Økokrim bør omorganiseres. Én feil betyr ikke en systemfeil en bør forsøke å organisere seg bort fra.

Vi har et sterkt og effektivt Økokrim fordi de skal kjempe med aktører som har ubegrensede midler til å forsvare seg med. Ved å ha en statsadvokat som følger sakene tett fra starten av, vil en kunne få framdrift i saken. I store saker som går over lang tid, kan Riksadvokaten engasjere seg.

Justiskomiteens første nestleder, Anders Werp (H) sier til DN at han er positiv til å slå sammen Økokrim og Kripos. Det kan være dette er veien å gå, men da bør det i realiteten være Økokrim som overtar en del oppgaver fra Kripos og at andre av dagens Kripos-oppgaver overføres til politidistriktene. En bør sitte igjen med en profilert sentral enhet, ikke en enhet som engasjerer seg i alt mulig som politidistriktene mener de kunne trenge økt kompetanse på.

Før Økokrim skrotes, bør en vurdere om faren for å falle i bekreftelsesfellen kan forebygges ved nye rutiner som kan sikre at en ikke kjører seg fast i et spor.

Fordelen med dagens Økokrim er at de er blitt gode på å vite hvilke saker de ikke bør bruke for mye tid på fordi bevisene ikke holder. Det betenkelige ved Økokrim er den lange saksbehandlingstiden. Det vil hjelpe på om de får økte ressurser. Får de ikke det, må de la være å ta fatt i saker, eller om de tar fatt en sak, slippe den raskt når de ser at de ikke kommer videre.