Økokrim mot folkevalgte

Politikere i Norge er ikke korrupte. I alle fall blir de ikke dømt for det.

Påtalemakten trodde de fikk teften av en korrupt politiker da de ble kjent med ryktene som svirret rundt ordføreren i Nittedal, Hilde Thorkildsen (Ap).

Økokrim etterforsket saken i det vide og brede, i flere måneder i fjor. De konkludert med å ta ut tiltale mot Thorkildsen for grov korrupsjon.

Thorkildsen bedyret sin uskyld fra første dag.

Det nyttet selvsagt ikke å fungere som ordfører når en har Økokrim hengende over nakken.

Så Nittedals fremste folkevalgte de siste 10 årene måtte si fra seg ordførervervet. Om hun mønstrer på igjen, er ikke klart.

Aktor mente hun burde bures inne i ett år og seks måneder for bestikkelse. Påstanden var at hun hadde mottatt 120.000 kroner som ble knyttet til en utbyggingssak i kommunen.

Thorkildsen hadde eierandeler i et selskap som drev med slag av klær. Hun ble ikke trodd på at dette var en kurant forretningstransaksjon.

Retten konstaterer at det har foregått en helt ordinær planprosess knyttet til utbyggingen av et område i kommunen.

Det finnes ingen bevis for eller noen mistanke om at Hilde Thorkildsen har blandet seg inn eller forsøkt å påvirke administrasjonen til fordel for utbyggerne i strid med rollefordelingen nedfelt i kommuneloven.

Mannen som overførte 120.000 til Torkildsen, er også frikjent. Det finnes ingen bevis for at han har knyttet de 120.000 til sine interesser i tilknytning til utbyggingen.

Om han i dypet av sin sjel har ønsket at dette skulle påvirke Torkildsen i byggesaken, er umulig å si.

Den form for sjelegranskning driver de ikke med i Økokrim.

I næringslivet kjøpes og selges det både for dyrt og for billig. Det gjøres gode og dårlige handler.

Økokrim må gjerne mene at Torkildsen har gjort en handel som er for god til å være sann. Det beviser ikke at hun er korrupt selv om den hun har gjort handelen med, har interesser i en sak hun som ordfører har mulighet for å påvirke.

Økokrim er kommet i skade for å gjøre en hypotese til et bevis.

I Bergen ble medlem av byrådet, Jan Sverre Stray, etterforsket i godt over et år for korrupsjon, selv om han personlig ikke hadde mottatt en eneste krone.

Men han var involvert i en innsamling til et prosjekt i frivillig sektor. Påstanden var at aktører i næringslivet som støttet prosjektet hadde fått løfte fra Stray om at han skulle tale deres sak i kommunen.

Påtalemakten fant ut etter mer enn et år at det var kokt suppe på en spiker. Saken ble henlagt.

Det er godt gjort å ha som hypotese at en politiker korrumperer seg for å samle inn penger til frivillig arbeid.

Saken tok av i mediene. Stray måtte trekke seg fra politikken. Han mistet også direktørjobben sin.

En karriere ble ødelagt uten grunn. En pinlig sak for politi og påtalemakt.

For ikke å snakke om det Trude Drevland ble utsatt for. Det ble brått slutt på hennes karriere som profilert ordfører i byen.

Verken hun, skipsrederen eller havnefogden ble tiltalt for korrupsjon.

Dette burde politiet kunne sett med et halvt øye. Man blir for eksempel ikke korrupt av å bli fraktet i et privatfly til Italia framfor å reise med SAS.

Mediene gikk helt bananas i disse sakene. Framfor å henge seg på mediene om hvor alvorlig saken er, hvor stor straffen kan bli og hvor grundig saken skal etterforskes, bør politi og påtalemyndighet roe saken ned.

Politiets oppgave er ikke å ile til for å finne ut av alle rykter. De bør i større grad vente på at noen anmelder.

Når det gjelder politikere bør politi og påtalemakt legge seg på sinnet at vi her har å gjøre med de borgere som har spesielt høy tillit i befolkningen. De har fått sine verv fordi de opptrer som gode borgere, viser seg å være tilliten verdig år etter år og er opptatt av å ivareta befolkningens interesser.

Politiet bør tenke seg om to ganger før de setter de fremste folkevalgte ut av spill.

– Vi tar dommen til etterretning. Vi vil nå bruke ankefristen til å vurdere hvorvidt det er aktuelt for påtalemyndigheten å inngi anke til lagmannsretten, sier førstestatsadvokat Inge Svae-Grotlie i følge nettsidene til Økokrim.

Det de bør bruke til på er å forstå mer av politikkens vesen og hvordan folkevalgte fungerer.

Folkevalgte skal snakke med alle. De skal høre på de som har tydelige interesser i en sak. De skal være med der det skjer.

Politikere skal også kunne være engasjert i «pengenes verden». Da skal de passe på pengetransaksjoner de selv har nytte av ikke knyttes til dere politiske virke.

Det har Hilde Thorkildsen, Jan Sverre Stray og Trude Drevland gjort.

Økokrim bør la frifinnelsen av Thorkildsen bli stående, beklage at de har tatt feil og love at de skal skjerpe seg i saker der politikere anklages for korrupsjon.