Leder

Økokrim ute av krisen

Behovet for å hente fram en syndebukk etter Transocean-fadesen i Økokrim er ikke plagsomt stort, så Trond Eirik Schea sitter trygt. Det betyr fint lite at Transocean-forsvarer Erling Lyngtveit forlanger hans hode på et fat, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

At Økokrims kritikere får godt med spalteplass i finanskapitalens hofforgan, Dagens Næringsliv, er som forventet. I dag flesker en av Transoceans forsvarere, Erling Lyngtveit, til og ber om at Trond Eirik Schea får sparken som sjef for Økokrim.

– Det er ikke noen tradisjon for at embetsmenn i påtalemyndigheten trekker seg, men her burde det skje. Dette var en alvorlig glipp, sier Lyngtveit som tidligere har vært statsadvokat. Han peker på at det dessverre ikke er noen kultur i påtalemyndigheten for å innrømme feil.

I denne saken har faktisk Økokrim innrømmet feil. Schea har endatil beklaget overfor Transocean. Både Schea og statsadvokat Morten Eriksen som har jobbet med saken i 11 år, har tatt selvkritikk før evalueringsrapporten kom denne uken. Eriksen har forsøkt å forklare hvorfor saken utviklet seg som den gjorde. Schea har gjort det klart at Økokrim har tatt mye lærdom av saken og at rapporten fra granskningsutvalget er nyttig. Økokrim innser at de ikke har jobbet godt nok med Transocean saken og vil sikre seg at noe slikt ikke skje igjen.

Kjørte sitt spor

Morten Eriksen peker på at de manglet ressurser og kompetanse i etterforskningen. I går kunne vi i DN lese at Eriksen insisterte på å kjøre videre i sitt spor og at han ikke tok signaler fra Schea. Schea kritiseres for å være fraværende som leder og for ikke å tilføre etterforskningen de ressurser som Eriksen trengte.

Schea har ligget lavt når det gjelder å forsvare seg. Det er en god strategi i møte med en ekstern granskningsrapport

Flere bruker Transocean-saken som et argument for at Økokrim bør legges ned, fordi det er en fare for «tunnelsyn» når den som leder etterforskningen også skal ta ut tiltale. Erling Lyngtveit hører ikke med til de som vil skrote spesialenheten. Han mener det gjøres mye godt arbeid i Økokrim, men at det trengs omfattende omlegging – en reformasjon, kaller han det. Og han har tydeligvis ikke tro på Schea som reformator.

Schea vil selvsagt ikke kommentere kravet om hans avgang. Scheas to sjefer, riksadvokaten og politidirektøren, er de nærmeste til å avgjøre om de mener Schea er den rette til å lede Økokrim videre. De bryr seg nok fint lite med at Lyngtveit mener han bør trekke seg. Er det noen steder man ikke har tradisjoner for å utnevne syndebukker, så er det i påtalemakten. Her er også politikerne varsomme med å blande seg inn.

Politikerne vil ha et sterkt Økokrim fordi de er opptatt av at hvitsnippforbrytere ikke skal slippe unna. Det er verd å legge merke til at Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne; Marianne Marthinsen, denne uken har sagt at Økokrim bør fortsette som i dag. I Klassekampen i går advarte Kripos-sjef Ketil Haukaas om å gjøre for store endringer innen politi- og påtalemyndighet på kort tid. Han vil ha en reformpause som omfatter både Økokrim og Kripos. Det er et godt råd. Endringer i de såkalte særorganene kan tas etter hvert. Alt må ikke gjøres på en gang.

Økokrims dårlige håndtering av Transocean-saken har ikke skaket opinionen eller politikerne. Justispolitikerne er for tiden mer opptatt av at den felles nødsentralen i Drammen er nedlagt. De ser ut til å ha tillit til at riksadvokat Tor Aksel Busch og Odd Reidar Humlegård finner ut av det.

Det skal mye til før en god sjef blir bedt om å gå

Hvis Tor Aksel Busch og Odd Reidar Humlegård mener at Trond Erik Schea ikke gjør en god nok jobb som leder for Økokrim, kunne de brukt denne saken for å skifte ham ut. Det er ikke mange saker som er så alvorlige at den lederen som har ansvaret, må få sparken. Det skal mye til før en god sjef blir bedt om å gå.

Hadde Busch og Humlegård vært misfornøyd med Schea, kunne de ha byttet ham ut for lenge siden. De hadde ikke trengt å vente på granskningsrapporten. Den var nok omtrent slik Bush og Humlegård hadde forventet.

Dagens Næringsliv kunne i går fortelle at grunnen til at jusprofessor Jon Petter Rui trakk seg som leder fra utvalget var en samtale med Schea der han ble gjort oppmerksom på at noen i Økokrim hadde informert ham om at Rui ikke virket objektiv. «Rui trakk seg på grunn av Schea» var tittelen i DN. Schea kunne selvsagt latt være å bringe opplysningene videre til Rui. I ettertid ser han nok at det hadde vært det beste. Men hvordan kunne han ane at Rui ville trekke seg for en slik filleting?

Alt tyder på at krisen får Økokrim er på hell. Det betyr at de kan konsentrere seg om å gjøre jobben sin.

En ting er merkelig. Shea opplyser at Morten Eriksen ikke har jobbet med straffesaker siden han ble tatt av Transocean-saken for halvannet år siden. Eriksen er en dyktig jurist. Økokrim trenger folk med hans kapasitet. Han er ikke perfekt, og gjør feil som andre. Men det er ikke noe behov for Økokrim å markere at Eriksen ikke jobber med straffesaker lenger. Det er det han er god på – fadesen rundt Transocean tross alt.

Powered by Labrador CMS