Olje-fanatismen i MDG

Da innholdet i «Rystad-rapporten» ble kjent i går, trakk MDG lynraskt fra hofta. Une Bastholm ga beskjed om at dette var et «bestillingsverk» og ikke noe å bry seg med.

I partilederdebatten på TV2 fremholdt hun at forskere har konkludert med at kutt i produksjon av oljen og gass på norsk sokkel vil føre til reduksjon i de globale utslippene.

Rystad-rapporten er bestilt av Norsk Olje og gass. Det betyr ikke at den bør brennes før den er lest og diskutert.

Rystad Energi er åpne om alle forutsetninger som ligger til grunn for de konklusjonene de trekker. Det er altså ikke noe hemmelighetskremmeri som ligger bak.

Hvordan etterspørsel eller olje og gass, og dermed pris og lønnsomhet vil utvikle seg, er ikke gjenstand for eksakt vitenskap. Her snakker vi om forutsetninger som raskt kan endre seg.

Rystad forklarer hvorfor de kommer til andre konklusjoner enn SSB-rapporten, som konkluderte med at ensidig kutt i norsk produksjon av olje og gass ikke ville bli dekket opp av andre produsenter.

Vi bør kunne kreve av MDG, Venstre, SV og Rødt at de skaffer seg all tilgjengelig kunnskap og ikke baserer politikken på forutsetninger det ikke er forskningsmessig belegg for.

Lan Marie Berg (MDG) sier til Dagens Næringsliv i dag at rapporten er et desperat forsøk på å villede klimadebatten. Hun kritiserer Norsk Olje og gass som har tatt regien på villedningsmanøveren.

Det er mulig MDG vinner på å opptre som religiøse fanatikere i klimadebatten. Det kan ikke partier som vil styre landet gjøre. De må skaffe seg et faktagrunnlag for den politikken som skal føres.

Ketil Solvik Olsen sier til DN at rapporten betyr at Norge bør være det siste landet som faser ut olje- og gassnæringen. Det er å overtolke rapporten fra Rystad.

Rystad regner med at produksjon av olje og gass vil synke. De sier ikke noe om hvor raskt det vil skje. Det vil avhenge av etterspørselen – og den kan langt på vei politikerne styre.

Regjeringen legger opp til en betydelig økning i avgiftene på utslipp. Det er veien å gå. Det betyr høyere priser på diesel og bensin. Hvordan de rødgrønne har tenkt at de skal kompensere distriktene forblir stadig like uklart.

Å satse sterkt på havvind, hydrogen og rensing av CO2 vil også gi resultater.

Vi kan tillate oss, som Sp foreslår, å sette av noen titalls milliarder til et fond som skal fremme grønn omstilling. Det ligger dessuten store gevinster i å satse med på skogdrift og biodiesel.

Det er svindyrt å legge om til grønn energi og industri. Faren er at vi etter koronaen blir for tilbakeholdne med å hente ut milliarder fra Oljefondet for å få fart på det grønne skiftet.

Det er nødvendig å beregne de økonomiske konsekvensene av hvert enkelt tiltak. Dette må samholdas med virkningen det har for å kutte nasjonale utslipp, og slik sett bidra til å nå klimamålene vi er forpliktet på, og hvilken betydning det har for de globale utslippene.

Å elektrifisere norsk sokkel vi koste mellom 30-50 milliarder kroner. Det vil ha stor betydning for å nå nasjonale klimamål, men fører knapt til reduserte utslipp på globalt plan.

Det er tvilsomt om vi kan forsvare å bruke så mange milliarder på et tiltak som ikke reduserer de globale utklippene.

Det dyreste tiltaket er sannsynligvis å kutte produksjon av olje og gass før andre land gjør det som følge av fallende etterspørsel.

Olje og gass er noe at det mest lønnsomme vi kan drive med. MDG later som om vi kan produsere grønn energi med samme lønnsomhet. Det er å fortelle eventyr.

Et annet av MDGs eventyraktige forslag er å gi oljearbeiderne en statlig jobbgaranti. Det kan knapt kalles en løs ide. Hva det vil koste har de neppe ofret en tanke.

Markedet kan tvinge fram en raskere nedbygging av norsk olje- og gassproduksjon enn vi liker. Det er ikke gitt at vi har den tiden til å omstille oljenæringen slik det politiske flertallet snakker om.

I går la regjeringen frem et forslag om endringer i oljeskatten. Det blir tatt dårlig imot av de som jobber i sektoren.

Oljeskatten er kommet i spill. Når dette kommer nå, kan det oppfattes som et utspill i valgkampen. Men det er noe mer. Det er et tegn på at politikerne begynner å ta inn over seg usikkerheten i olje og- gassmarkedet.

Vi ser det samme på verdens børser. Framtiden er grønn. Politikerne må via skatte -og avgiftssystemet stimulere til at overgangen fra fossilt til fornybar skjer raskere. Et museskritt i oljens disfavør ble tatt i går.