Olje for klima i Ap

Jonas Gahr Støre sier olje- og gassnæringen ikke skal avvikles, men utvikles. Det er et ganske godt utsagn, selv om det ikke er helt klart hva han mener.

Å utvikle oljeindustrien er ikke blant de enkle tingene i verden. Det er heller ikke enkelt å få ned klimautslippene. Med sitt utviklingsperspektiv utfordrer Støre til ikke å se olje og klima som motsetninger.

Hans poeng er at det må kunne være mulig å utnytte den kompetansen og kapasiteten vi har bygget opp innen olje og gass på en måte som bidrar til å redusere utslippene av klimagasser.

Den ene etter den andre politikeren synes å være begeistret over at titusener av ungdommer stiller tøffe krav til politikerne om å få ned klimagassutslippene. I Stortinget formulerte SV-leder Audun Lysbakken ungdommens krav på denne måten:

* Kutte 65 prosent av norske utslipp innen 2030

* 65 milliarder kroner årlig til klimafinansiering i u-land

* Ingen flere oljelisenser

Ingen partier er i nærheten av å ville innfri disse kravene. Kravene hviler dessuten på premisser som ikke er holdbare. På Arbeiderpartiets landsmøte bør Jonas Gahr Støre og alle i ledelsen si det som det er:

Hvis Norge bestemmer seg for å avvikle olje- og gassvirksomheten nå, vil klimagassutslippene øke fordi andre land som produserer med større utslipp av CO2, vil øke sin produksjon for å møte etterspørselen. Når produksjonen av olje og gass fra det gigantiske Johan Sverdrup-feltet kommer i gang, vil det skje praktisk talt uten utslipp av CO2 fordi feltet skal elektrifiseres.

Med gass fra Norge kan Tyskland kutte ut flere kullkraftverk. Det er videre et sikkerhetspolitisk poeng at Tyskland ikke blir fullstendig avhengig av gass fra Russland. Det vil ta mange tiår, om noen gang, før Europa vil klare seg med vind og solkraft.

Det er høyst tvilsomt om det blir lønnsomt å hente opp olje og gass fra Barentshavet. Det er gode grunner for å endre leterefusjonsordningen etter hvert slik at vi unngår å bruke for mange milliarder av skattebetalernes penger til å lete etter olje og gass i områder der lønnsomheten er usikker.

Der vi bør lete etter olje og gass er i Lofoten og Vesterålen. Her har Ap snekret sammen et godt kompromiss.

Det skal ikke startes produksjon i nærheten av land. Dermed er det ikke større risiko for å ødelegge naturressurser eller forstyrre fisken i dette området enn andre steder vi produserer olje. Det vil heller ikke ødelegge for turistnæringen. En forutsetning for å starte produksjon av olje og gass i disse områdene, er at konsekvensutredningen viser at dette ikke vil true fisk, natur og turisme.

Lofoten og Vesterålen er blitt en symbolsak for naturverninteresser og kritikere av dagens oljepolitikk. Slik saken står i dag, vil det ikke være mulig for en regjering å åpne for konsekvensutredning fordi Venstre, KrF, SV og MDG er bestemt imot.

Det er her Støres tanker om «utvikling» framfor «avvikling» kan bringes inn. Støre bør gi SV og KrF (de bør ikke regnes som fortapt) et tilbud om at alle milliardene som olje og gass fra Lofoten og Vesterålen vil generere, skal brukes til klimafinansiering i U-land.

Det kan godt være det kan bli 65 milliarder kroner i flere år. Dermed kan et av de unges klimakrav innfris.

De unge kan bare glemme at Norge skal gi 65 milliarder årlig til klimatiltak hvis de skal tas direkte ut fra dagens oljefond. Audun Lysbakken vil aldri foreslå det. Denne ideen er stein død uten at den kombineres med en aktivitet en i utgangspunktet er imot.

Livet og politikken er full av eksempler på at vi noen ganger må pakke vekk et nei-standpunkt for å få et ja til noe som er større og viktigere.

Politikk handler om å gi og ta. Audun Lysbakken bør gi Støre et ja til Lofoten og Vesterålen for å få flere titalls milliarder tilbake i støtte til klimatiltak i U-land. Det er bedre for klima at vi henter opp de milliardene i form av olje og gass som er Lofoten og Vesterålen og omsetter de i klimatiltak framfor at de forblir liggende der. Det vil gi nye arbeidsplasser og samlet sett mindre utslipp av klimagasser globalt sett.

På Senterpartiets landsmøte la nestleder Ola Borten Moe fram rapporten «Norsk verdiskaping på norske ressurser» hvor han tok et oppgjør med dem som mener vi uten videre har råd til å avvikle olje- og gassproduksjonen. Han minnet om at det finske statsbudsjettet er per innbygger på 39 prosent av det norske.

I rapporten het det at «det hevdes med jevne mellomrom at Norge bør slutte å produsere olje og gass av hensyn til klimaet. Dette er en feilslutning». Det ble strøket i redaksjonskomiteens innstiling som landsmøtet vedtok. Det kunne ha vært med, for langt på vei er det en feilslutning å tro at politikerne vil bestemme en utfasing av olje- og gassnæringen. Det vil skje, men det må skje som følge av redusert etterspørsel etter olje og gass.

På Aps landsmøte bør Jonas Gahr Støre stå fram med et tydelig forsvar for oljenæringen. Den skal bygges ned, men det må ikke skje på en måte som øker verdens samlede klimautslipp.