Oljepenger som redningsbøye

7. oktober i 2016 sa finansminister Siv Jensen til NRK at det tiden var inne for redusert oljepengebruk i budsjettet for 2017.

Økningen ble i det minste mindre enn året før.

21. september 2017 sa hun til Nettavisen blant annet at «nå er det slutt på veksten i oljepengebruken».

Det samme skjedde – det ble hentet inn flere oljemilliarder, men økningen ble noe mindre enn året før.

I det reviderte statsbudsjettet i fjor kuttet regjeringen oljepengebruken med 5,6 milliarder. Økonomer ga Siv Jensen stjerne i boka.

I fjor sommer ga Siv Jensen og Erna Solberg sammen et intervju der de understreket at vi ikke lenger kan fortsette å bruke mer oljepenger.

I budsjettet for 2019 er det lagt opp til å bruke 2,7 prosent av fondet. Det er godt under handlingsregelen på 3 prosent.

Selv om Siv Jensen fikk den tvilsomme æren av å være den første finansministeren som har lagt frem et statsbudsjett der det trekkes mer penger ut av oljefondet, enn det tilføres nye oljeinntekter, fikk hun rosende omtale fra økonomer for viljen til å holde igjen på oljepengebruken, tross alt.

I 2018 begynte det å gå bedre for norsk økonomi. I slike situasjoner må regjeringen holde igjen på bruken av oljepenger for ikke å skape press i økonomien.

Regjeringen kan sies på ha bestått prøven da de behandlet statsbudsjettet i høst. Dagens reviderte budsjett står til stryk.

Bruken av oljepenger øker med 7 milliarder, fra 2,7 til 2,9 prosent av fondets verdi. Så lenge en holder seg under handlingsregelen på 3 prosent, er ikke den prosentvise økningen så viktig.

Fondet fikk et dårlig resultat i fjor, men det har fått over all forventing så langt i år. Prosenten varierer fordi fondets størrelse varierer.

Det avgjørende – og overraskende- er at regjeringen vil bruke 7 milliarder mer en det som ligger i statsbudsjettet.

Det er ikke noe i den økonomiske utviklingen som tilsier det. Snarere tvert imot. Mandag kom Statistisk Sentralbyrå med tall som viser at 45 900 har fått ny jobb det siste året.

Det er den sterkeste jobbveksten på syv år. Det går så det griner i flere bransjer. Det kjempes rundt om for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Alle viktige nøkkeltall for norsk økonomi er positive.

DNBs sjeføkonom, Kjersti Haugland, var raskt ute og varslet at vi må regne med at Norges Bank setter opp renten når oljepengebruken øker såpass mye.

Siv Jensen mener det budsjettet hun legger fram, kan forsvares. Det vil tiden vise. Det er grunn til å høre mer på økonomene enn politikerne.

Når oljepengebruken økes med 7 milliarder, må dette forklares politisk.

Regjeringspartiene filleristes på meningsmålingene for tiden. Det er under fire måneder til kommunevalget. I over en uke har det lekket ut godbiter fra revidert budsjett som viser at alle de fire regjeringspartiene har fått sitt.

KrFs inntreden i regjeringen har bidratt til økt oljepengebruk, ikke i den forstand at KrF er spesielt grådige. Men det har ikke vært mulig for Erna Solberg å få de andre partiene til å gi slipp på noen av sine prioriterte bevilgninger for å få finansiert det KrF mener er viktigst.

Det er mulig velgerne merker seg de økte bevilgningen i revidert og kvitterer positivt på meningsmålingene. Økte bevilgninger har gjerne en positiv effekt på kort sikt. Det er de langsiktige konsekvensene som kan bli ubehagelige. En renteøkning nuller ut en rekke bevilgninger. Den tid den sorg, tenker regjeringen.

En økning av oljepengebruken på 7 milliarder i revidert, er påfallende og overraskende ut fra det finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg tidligere har sagt om regjeringens økonomiske politikk.

Dersom den linjen de har slått inn på i revidert, skal følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2020 som legges fram i oktober, vil økonomer varsle krise.

Det kan tenkes at Siv Jensen og Erna Solberg har gått med på å være slepphendte i revidert av den grunn at de fire partiene er så presset.

De trenger et «godt revidert budsjett» som smøring i valgkampen. Kampen om et stramt statsbudsjett som er tilpasset den økonomiske situasjonen, utsetter de til høsten.

«La oss glede oss over sol og sommer. De bitre realiteter tar vi når mørket og kuldegradene kommer». Det kan være slik Erna Solberg og Siv Jensen tenker.

Så kan de fire noe medtatte regjeringspartiene trøste seg med at om de ikke har mange nok velgere som forstår dem, har de i alle fall et finansdepartement som forstår deres behov, i alle fall på kort sikt.