Olsen med Tangen-kontroll

Mediene elsker å skape dramatikk, fordi det engasjerer leserne. Det gjelder å finne intervjuobjekter som kan skape spenninger og motsetninger.

Jurister og politikere stiller gjerne opp. Uttalelser om hva noe kan føre til eller hvor stor straffen kan bli, er gull verd. Millimetermål og lupe er arbeidsverktøyet.

Kommentatorer bygger opp omkring nyhetsjournalistikken. Det skjer ikke at avisens kommentator skriver at dette er en fillesak og storm i et vannglass mens nyhetsjournalistene herjer på.

Derfor handler Tangen-saken om en luksustur som flere angrer de var med på, i alle fall at de skulle betalte for seg, om en hodejeger og andre referanser som kjenner den de er referanse for, et styre som finner på å ansette før de har sikret seg at de etiske retningslinjene er fulgt, skatteparadiser, en hedgefondsforvalter som fortsatt vil ha milliarder plassert i merkverdige fond, om brutt på loven om at alle søkere skal offentliggjøres, et representantskap som ber om flere opplysninger, politikere som mener styret i Norges Bank er naive, svekket omdømme og tvilsom habilitet

Det er full pakke. Det er bare å kjøre på. Representantskapet er enda ikke fornøyd. De skal ha nytt møte, kanskje enda flere møter. Det er nok av folk som gjerne vil mene at Norges Banks omdømme svekkes for hver dag som går. Uten å være klar over det, kan de ha latt en gjøkunge komme inn i oljefondsreiret. Gudene skal vite hva han kan komme til å sparke ut og finne på.

Det hjelper ikke om en som har penger i skatteparadiser kommer fra Sørlandet, gir bort milliarder til gode formål og var leder for skolelagets bønnegruppe i fordums tid. Med en hedgefondsforvalter i Oljefondet blir det makroner til lunsj, høye smørbrød, dyre viner og fem retters middager som normalen.

Slik durer det i vei i redigerte og sosiale medier.

Å ansette en sjef for Oljefondet, er en av de viktigste oppgavene styret i Norges Bank har. De har engasjert en hodejeger som har ord på seg for å være blant de beste. De har hatt 40 kandidater på listen. Nicolai Tangene er vurdert av et 20-talls personer. Noen av dem kjenner han meget godt, heldigvis.

Styrer i Norge Bank har klødd seg i hodet. De så ikke for seg at de skulle ende opp med en som var klar for å flytte til Norge og betale flere hundre millioner i formueskatt til den norske stat, som ville gi bort fem milliarder til gode formål og tape noen milliarder i framtidige inntekter for å få jobben. Han meldte seg til tjeneste for fedrelandet.

De hadde problemer med å tro det de hørte.

Nicolai Tangen har et navn i London, Europas finanshovedstad. Han har ord og seg for å være en av Europas beste fondsforvaltere. Norges Bank hadde skutt gullfuglen.

Torsdag leverte styret i Norges Bank svar på 26 spørsmål om ansettelsesprosessen og hvorfor de valgte Nicolai Tangen. De står fast på beslutningen og tar ikke kritikk for noe som helst, bortsett fra at de kunne satt ham anonymt på en søkerliste.

En filleting. Ingen ville fått kjennskap til at det var Tangen det var snakk om. Det var en annen anonym søker på listen også.

Representantskapet har ikke myndighet til å overprøve styret. De skal vurdere de formelle sider ved saken og ikke mene noe Tangen er den beste søkeren. De kan ikke ut fra en synsing om bankens omdømme konkludere med at Tangen ikke bør ansettes.

Finansminister Jan Tore Sanner kommer ikke i en situasjon der han må velge mellom Representantskapet og styret i Norges Bank. Sanner kan imidlertid måtte møte i Stortinget for å forklare og forsvare ansettelsen av Tangen.

Sanner kan ikke instruere styret til å omgjøre vedtaket om å ansette Tangen. Sanner er blitt informert før ansettelsen og har ikke hatt innvendinger.

Hvis Sanner ikke vil ha Tangen, må han avsette Øystein Olsen og bankens styre.

Olsen og styret vil miste all troverdighet om de etter å ha forsvart ansettelsen skulle ombestemme seg. De vil heller stille sine plasser til disposisjon.

En annen finansminister kunne han sagt at vi skal lytte til de konklusjonen Representantskapet kommer til, men at han tror Tangen vil gjøre en god jobb som sjef for oljefondet.

Da ville saken blitt punktert. Det er nok dette Jan Tore Sanner mener. Men ved å si noe i denne retningen, vil han skape mer politisk støy i en sak der det er støy nok. Derfor lar han saken gå sin gang.

Norges Bank fortsetter arbeidet med å avklare Nicolai Tangens økonomiske eierinteresser i forhold til Norges Banks etiske releverk.

Tangen vet at det ikke kan herske tvil om at bankens etiske regler følges til punkt og prikke. En mann som har ofret milliarder for å få en jobb, setter seg nok ikke på bakbeina når det gjelder å innordne seg et etisk regelverk. Verre er det ikke.

Men garantier for at Nicolai Tangen ikke vil lekke sensitive opplysninger i egen vinnings hensikt til en rekke folk i finansbransjen, kan selvsagt ikke Øystein Olsen gi.

Men det er en hedgefondsforvalter som er hektet på filantropi vi snakker om, ikke en økonomisk kriminell som er ute på prøve.