Ønsker og millioner uten jordmødre

Den tanken at vi ikke kan tilby alle helsetjenester som det er mulig å tilby, streifer knapt politikerne.

Er det på noen områder de ikke liker å snakke om prioritering, er det på helse.

Endringer i bioteknologiloven som gir flere muligheter for å hjelpe til å få barn, koster en del millioner ekstra hvert år. Det tar vi oss råd til.

Det koster et par hundre millioner å innføre NIPT-tester og tidlig ultralyd til alle gravide som ønsker det. Det skulle bare mangle, mener flertallet på Stortinget.

Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson for Sp, synes dette er dårlig bruk av offentlige midler.

Hun mener det holder med ultralyd på et seinere tidspunkt i svangerskapet.

Det slaget har hun tapt. I Klassekampen ber hun likevel regjeringen stoppe planene om tidlig ultralyd, ikke fordi hun er imot, men fordi vi ikke har jordmødre nok.

En av tre jordmødre er over 55 år. Helsedirektoratet regner med at vi kommer til å mangle 700 jordmødreårsverk innen 2035 med det tempo vi i dag holder når det gjelder utdanning.

Flere steder er mangelen på jordmødre prekær. I fjor døde to babyer på sykehuset i Molde og Kristiansund. Fylkeslegen konkluderte med at begge babyene kunne overlevd om de hadde fått den hjelpen de trengte.

Stortinget har vedtatt av fødeavdelingen i Kristiansund skal være i drift inntil det nye sykehuset over fjorden på Moldesiden står ferdig.

Problemet er at de mangler jordmødre og andre fagfolk. Derfor har helseforetaket trosset vedtaket i Stortinget. Fødeavdelingen forblir stengt.

Saken illustrerer problemet med at Stortinget fatter vedtak uten å ha oversikt over situasjonen og konsekvensene.

Kjersti Toppe frykter dette er i ferd med å skje når det gjelder tidlig ultralyd.

Hun peker på at fødselsomsorgen vil svekkes om jordmødre må bruke tid på 55 000 tidlige ultralyder hvert år. Konsekvensen blir at kvinner ikke får den hjelpen de trenger rundt fødselen.

Opposisjonen kritiserer regjeringen for ikke å ha sørget for å utdanne flere jordmødre. Her har de et poeng.

Vi styrer ikke bare mot en mangel på jordmødre. Mangelen på sykepleiere kan få mer dramatiske konsekvenser.

I flere kommuner er de i dag ikke i stand til å gi eldre den pleie og omsorg de trenger fordi de mangler sykepleiere.

Kjersti Toppes anbefaling om å utsette innføringen av tidlig ultralyd bør regjeringen lytte til.

Om de rødgrønne danner regjering til høsten, burde Toppe har større muligheter for å få gjennomslag.

Først får en skaffe de jordmødrene vi trenger. Deretter kan vi engasjere jordmødre til nye oppgaver.

Da oppnår vi god styring basert på riktig prioritering.

Politikere bør stagge sin iver etter å tilby stadig nye helsetjenester før vi er sikre på at vi har sikret basistjenestene.

Det politikerne bør samle seg om, er en radikal økning i utdannelse av sykepleiere og annet helsepersonell. I dag er bemanningen så dårlig flere steder at ansatte ikke orker den jobben de har utdannet seg til.

Politikerne ser ut til å måtte ha det inn med teskje: Sørg for at hverdagen i helse-Norge fungerer tilfredsstillende før dere pøser på med nye tjenester og rettigheter som vil gjøre hverdagen for ansatte og de som trenger helsetjenestene, mer krevende og risikofylt.