Oppgulp fra opposisjonen

– Pandemihåndtering er krevende og uforutsigbart. Likevel er det som står igjen for meg etter dagens pressekonferanse at regjeringa virker uforberedt, og dermed greier de heller ikke å forberede folket, skriver Venstres leder Guri Melby på Twitter.

– Jeg skjønner godt hvis befolkningen blir forvirret av dette. Forrige uke sa regjeringen at vi skulle gå på julebord. Nå er det en begrensning på 10 stykker hjemme. Ser vi nå resultater av en uforberedt regjering som kommer altfor sent på banen, spør KrF-leder Olaug Bollestad på NTB.

Hun spør, hun mener ikke. Til det er hun for usikker.

Bård Hoksrud (Frp) mener i klare ordelag

– Frp har i lang tid advart regjeringen mot å skape usikkerhet og forvirring, likevel går de i fella nok en gang. Dette er mer en rot og røre-regjering, enn en regjering som viser handlekraft. Nå har de snudd 180 grader på bare en uke, det skaper ikke bare forvirring, men er med på å redusere legitimiteten til smitteverntiltakene, sier han.

Melby skriver at hun etterlyser en plan for hvordan man skal leve med pandemien og hun har også et spørsmål: – Det vil komme nye muterte virus mange ganger i årene som kommer. Skal vi stenge ned samfunnet hver jul? Det vil kunne få store negative følger, skriver hun.

Høyre prøvde seg i forrige uke med kritikk av regjeringens håndtering av den økende koronasmitten. Partiet serverte ikke en eneste alternativ tanke eller forslag.

Nå har de valgt å roe seg ned. Tone W. Trøen sa til NTB at det er leit at vi igjen behøver strengere koronatiltak.

Hun mener det er viktig at alle nå bidrar til at belastningen på helsetjenesten reduseres og følger anbefalingene regjeringen gir. Samtidig mener hun at flere må få tilbud om en tredje vaksinedose raskt.

Det er all enige i.

Bollestad, Melby og Hoksrud bidrar med sin kritikk å svekke oppslutningen om regjeringens tiltak. Bollestad vil nok ikke være med på det. Hun vil unnskylde seg med at hun bare stiller spørsmål.

Det er god grunn til å stille spørsmål med flere av tiltakene regjeringen har innført. Men da må politikerne bidra med relevante synspunkter og alternative forslag, ikke politisk spill og svada.

Audun Lysbakken (SV) mener regjeringen har for vide fullmakter til nye omfattende koronatiltak. Samtidig oppfordrer han ifølge NTB befolkningen til å følge dem for å verne helsevesenet mot overbelastning.

SV mener denne typen inngripende tiltak bør behandles i Stortinget. Han har helt rett, og SV bør ta initiativet til at det skjer.

I Debatten på NRK i går henviste Camilla Stoltenberg, leder for Folkehelseinstituttet, flere ganger til at det er den nye omikron-varianten som er grunnen til at det må innføres inngripende tiltak raskt.

Om to uker har vi betydelig med kunnskap om virkningen av omikronvarianten. Da vet vi også mer om hvordan det går med innleggelser på sykehus.

Audun Lysbakken bør sørge for at Stortinget ikke tar juleferie før de har behandlet regjeringens innstramningstiltak og støtteordninger for de som blir rammet av innstramningene.

Tiltak og støtte hører sammen. Derfor bør ikke Stortinget fortsette den linjen de har fulgt med å ikke bry seg om tiltak, kun å bevilge mer støtte enn det regjeringen foreslår.

Vi innfører nå strenge tiltak for å hindre at sykehusene blir overbelastet. Intensivkapasiteten på sykehusene har ikke økt selv om det snart er to år siden pandemien brøt ut.

Her har Stortinget som helhet sviktet.

Det hadde vært på sin plass om Guri Melby, Olaug Bollestad, Bård Hoksrud og Tone W. Trøen hadde beklaget at det ikke har skjedd. De har utgjort det politiske flertallet og har dermed det største ansvaret.

De tiltakene som nå er innført, vil koste milliarder. Det har det norske samfunnet råd til. Regjeringen bør være rause med kompensasjon til alle aktører innen kultur og reiseliv som rammes hardest. Her bringes en rekke på sammenbruddets rand dersom de ikke får støtte raskt.

Regjeringen må gjerne stille betingelser om at de som mottar støtte ikke skal betale utbytte i 2022 og 2023.

Bedrifter som i år og i 2020 har fått støtte og som har gått med overskudd, bør ikke få støtte som følge av de tiltakene som nå blir innført.

Det kan med god grunn stilles spørsmål til om de nye tiltakene er for kostbare i forhold til den effekten de kan forventes å ha. De fleste er vaksinert og godt beskyttet av sykdom.

Det er først og fremst uvaksinerte og eldre som opptar plass på sykehusene.

Vanligvis dør 1000 personer hvert år av influensa. Det skjedde ikke i fjor.

Da var antallet dødsfall rekordlavt. Noen av de eldre dør i år. Vi burde kunne forutsett at belastningen på sykehusene ville blir stor i vinter – og følgelig gjort mer for å øke kapasiteten.

Det kan ikke bli slik at vi innfører restriksjoner før jul hvert år fordi sykehusene ikke klarer å ta unna en kraftig influensaepidemi.

Guri Melby skriver at hun etterlyser en plan for hvordan man skal leve med pandemien.

Det bør hun selv bidra til. Hun bør svare på om hun er klar for å slippe opp på tiltakene og leve med at de eldste og svakeste dør fordi de ikke tåler en kraftig influensa.

Mye tyder på at omikronvarianten er mer smittsom og fører til mindre alvorlig sykdom, altså en kraftig influensa. Da må vi som samfunn leve med det. Vi kan ikke holde på med en serie tiltak som skaleres opp og ned.

I de fleste kommunene i landet har de ikke økende smitte og korona er ikke noe problem. Likevel har altså regjeringen bestemt at de bare kan ha ett juleselskap med over 10 til stede.

La oss håpe ikke Ingvild Kjerkol innkaller til pressekonferanse der hun gir råd om avstand til nissen og hvem, om noen i det hele tatt, kan klemme hverandre.