Leder
Oppstyret rundt Hadia Tajik
Hadia Tajik tok sjansen på å utfordre maktgrupperinger i Ap. Det kan føre henne til topps, men sjansen er større for at hun mister plassen i toppledelsen.
Hadia Tajik har fortsatt stjernestatus i deler av Arbeiderpartiet og blant en flokk kommentatorer. De mener likestillingspartiet Ap jo før jo heller bør gjøre døren høy og porten vid for at hun kan innta tronen i partiet. Ap må ha minst en kvinne i ledelsen. De ser ikke for seg andre som kan fylle nestelederrollen bedre enn Tajik.
Tajik har skaffet seg nestlederposisjonen fordi hun er dyktig. Men hun er for ung til å ha rukket å sikre seg en sterk maktbase i partiet. Med Trond Giske er det motsatt. Han har et nettverk i partiet av en annen verden.
En leder som skal nå toppen må ha ambisjoner og kunne føre kamper fram til seier. En må kunne bygge allianser og stadig knytte til seg flere støttespillere. Samtidig må en ikke bryte spilleregler for hvordan makt og innflytelse skal utøves. Den som skal nå opp og fram, må vise at en også klarer å opptre konstruktivt når en ikke vinner frem med eget syn. Da kreves det at en viser lojalitet. Det forventes at de som søker posisjoner opptrer i samsvar med det som tjener partiets interesser. Et parti består av sterke individer som makter å innordne seg det flertallet bestemmer.
Hun er for ung til å ha sikret seg en sterk maktbase i partiet. Med Trond Giske er det motsatt
Giske ville ikke trekke seg som nestleder etter #metoo-avsløringene. Men han måtte, fordi han innså at det var i partiets interesse. Han måtte la den makten han hadde skaffet seg gjennom 30 år i politikken fare. Nå er han i gang med å vinne tilbake den tilliten og makten han har mistet.
Fellesforbundets leder, Jan Eggum, innså raskt at det ikke var mulig for Giske å fortsette som nestleder. Nå er Eggum i gang med å reetablere Giske som en toppolitiker i Ap.
– Trond har jo lang erfaring. Og han er en jævlig god politisk håndverker. Uansett hvilken sak det er, klarer han å bidra til å løsninger. Det er ikke alle som har den egenskapen. Og så er han en likandes kar, sa Eggum til Dagbladet nylig. Han er «helt sikkert på at partiorganisasjonen vil ha Trond tilbake» for «å miste tillit betyr ikke at du ikke kan gjenvinne den».
I samme intervju sa han at det kun er Jonas Gahr Støre som er fredet i Ap- ledelsen. Det blir oppfattet som et signal om at sterke krefter i LO vil bytte ut Hadia Tajik. Grunnen er at de mener Hadia Tajik kjørte et sololøp mot Trond Giske og ikke opptrådte i tråd med det som var i partiets interesse. To dager etter at sentralstyret hadde vært samlet, skrev hun på sin Facebookside at hun var rystet over Giske både som jurist og var bekymret for at varslere ikke ble tatt på alvor. Dette ble oppfattet som kritikk av Støre og Kjersti Stenseng. Hun valgte å referere fra varslingene i sentralstyret enda det var enighet om at styret ikke skulle behandle de faktiske forhold. Det ble oppfattet som at hun satte sin egeninteresse foran fellesskapet. Hun tok seg til rette, fordi hun mente saken var så viktig, og viste ikke den lojalitet en forventer av en nestleder.
Tajik fikk bred støtte fra krefter i eget parti og i mediene. Hun ble hyllet som uredd, rettferdig og en av de få som virkelig forsto alvoret i saken. Hadia Tajik har skaffet seg flere som støtter henne sterkere enn før. Samtidig er det flere som har bestemt seg for at de vil ha henne ut av partiledelsen.
Hun tok seg til rette og viste ikke den lojalitet en forventer av en nestleder
En partiledelse skal oppleves som representativ. Med Jonas Gahr Støre, Kjersti Stenseng, Hadia Tajik og Trond Giske fant Ap en balanse i forhold til alle hensyn som skal tas. Etter at Giske ble avviklet som nestleder og sendt på dør fra sentralstyret, har det oppstått en ubalanse. Det er verken til Støres eller Tajiks fordel.
Giske bygger seg opp igjen som leder i skyggen av Støre og Tajik. Det skapes en fortelling om Giske som den ekte Ap-lederen som er opptatt av det som rører seg blant folket og utenfor Oslo-gryta. Hadia Tajik beskrives som en elitistisk Oslo-kvinne.
Lederen for Rogaland Arbeiderparti, Ragnhild Bjerkvik, sukker oppgitt i Vårt Land i dag. Hun protesterer mot at Hadia Tajik gjøres til en urban elitist og minner om at Bjørnheimsbygd, hvor hun kommer fra, er ei lita bygd, mens Trondheim, der Giske komme fra, er en stor by.
I boken «The Trusted Leader» beskriver Robert Galford og Anne S Drapeau tillit med formelen T= (K+P+I)/S. Tillit er summen av kompetanse og kredibilitet, pålitelighet og intimitet. Men det er en brøk. Under nevneren står selvsentrert.
Trond Giskes tillit klappet sammen da det ble kjent hvor sterkt egenfokusert han hadde opptrådt overfor kvinner. En leder som utbytter sin posisjon slik Giske har gjort, vil ikke Ap ha.
Både Giske og Tajik er meget dyktige. De har kompetanse og pålitelighet så det holder. Hadia Tajik kritiseres for å opptre selvsentrert i en kamp for å avvikle Giske som nestleder. Hun har tapt tillit i viktige miljøer. Tajik har bommet på måten man utøver makt på.
Giske har evnen til å komme nær folk selv om han kan oppleves både som distansert, arrogant og for rasjonell. Med sin fortelling om sin bakgrunn, opplevelser i politikken, visjoner for partiet og unnskyldning for dårlig oppførsel virker det som han når inn til folk. Velgerne er ikke opptatt av perfekte politikere. I sine bestrebelser for å vinne tilbake det han har tapt, ser Giske ut til å kunne dra fordeler av å ha blitt ydmyket og herjet med i mediene. Det avgjørende er om folk tror han mener alvor med sin unnskyldning og sitt løfte om å endre oppførsel.
Hadia Tajik har ikke gått på trynet som Giske. Hun fremstår som en som aldri går på trynet. Hun opptrer i det emosjonelle klima som #metoo har skapt. Om det bidrar til å befeste hennes stilling i Ap toppledelse, er i likevel temmelig uklart.