Ostehøvel på skraphaugen

Da Jens Stoltenberg første gang ble statsminister, lanserte regjeringen hans effektivisering av offentlig sektor som et satsingsområde.

Nå har pipen fått en annen lyd, forståelig nok.

Regjeringen holder fast på sin effektiviseringsreform (ABE) som innebærer at rammebevilgningene over hele linjen kuttes med 0,5 prosent hvert år.

Bevilgningene holdes ellers takt med lønns- og prisstigning. Og etater som får nye oppgaver får økte bevilgninger ut over dette.

Tanken er at ABE-reformen skal føre til effektivisering. Det gjør den en del steder, men i de fleste etater fører det også til kutt i tjenestetilbudet.

Dette kuttet vil ikke regjeringen forholde seg til. De maser gang på gang at det må effektivisere. De burde innse at flere steder i offentlig sektor er det så effektivt som det kan bli.

Når en del sykehus påviselig er underfinansiert, køene ved domstolene øker, politiet mangler folk til å etterforske brudd på stadig nye lover som politikerne vedtar, er det ikke annet å forvente enn at tilliten til offentlig sektor synker noen hakk.

Innbyggerundersøkelsen som ble lagt fram denne uken, viser at tilliten til de statlige tjenestene har sunket med tre poeng.

– Vi må få aksept for at vi ikke klarer å gjennomføre alt. Vi behøver ikke flere handlingsplaner, sa politidirektør Benedicte Bjørnland på DIFIs forvaltningskonferanse denne uken.

Det har hun nok den store flokken av statlige etatsledere med seg på.

• LES OGSÅ | Politidirektøren: – Fri oss fra flere handlingsplaner

For etaene er det et økende problem at politikerne pøser på med forventinger som det ikke er ressurser til å innfri.

Når politikeren serverer den ene handlingsplanen etter den andre, og mediene skriver om at målene ikke nås, svarer befolkningen med synkende tillit.

På Kartellkonferansen denne uken gjorde Jonas Gahr Støre det klart at det blir endringer i hvordan offentlig sektor drives dersom de rødgrønne kommer til makten i 2021.

ABE-reformen vil bli skrotet. Grunnen er at Støre mener den fører til et kutt i tjenestetilbudet vi ikke er tjent med.

Finansminister Siv Jensen sa på Politisk Kvarter fredag at hun tvilte på om en ny regjering ville ha råd til ikke å hente ut de effektiviseringsgevinstene som ABE-reformen gir.

Det dreier seg om 1,7 milliarder årlig. Det har Ap penger til, for de vil øke skattene for de som tjener mer enn 750 000 i året.

Det blir noen kroner av det.

Siv Jensen minner om at kostandene på flere områder vil øke sterkt framover. Det kan ikke dekkes inn ved å øke skattebelastningen for de som tjener mest.

Her har Siv Jensen et poeng. Kostandene til pensjoner, helse og omsorg vil øke mer enn vi klarer å hente inn med økte skatter.

Ap vil også droppe New Management-tekningen i offentlig sektor og i større grad basere styringen av staten på tillit.

Det betyr nærhet til brukerne og respekt for fagfolk.

Støre kritiserer «en pervers, detaljert målstyring med dertil hørende rapportering og sier han vil spille på lag med de ansatte og tillitsvalgte i offentlig sektor når partiet nå skal konkretisere tillitsreformen.

Hvis det for eksempel betyr nedleggelse av Utdanningsdirektoratet som Trond Giske foreslo i 2016, viser Ap at partiet mener alvor.

Det samme om de legger ned de regionale helseforetakene. Det spørs om ikke dette er for mye av det gode for Støre.

Han må imidlertid belage seg på at Sp og SV vil kreve at de regionale helseforetakene legges ned og argumentere med tillit til de lokale foretakene.

Jonas Gahr Støre har fått uventet støtte for å gjøre endringer i offentlig sektor.

Professorene Victor Norman og Christine Meyer, som begge har bakgrunn fra Høyre, har ingen sans for ABE-reformen og forsøk på å styre offentlig sektor med samme virkemidler som brukes i næringslivet.

De er på linje med Støre et stykke på vei, men de er neppe enige om hvor omfattende offentlig sektor skal være.

Det virker som om de mener det er behov for å prioritere bort flere oppgaver som det offentlige i dag har påtatt seg.

Når Støre vil bruke mer penger og gå mer i takt med de ansatte, er det en fare for at nødvendige endringer ikke blir gjennomført.

Det er ofte slik at de som er innenfor ikke ser de effektiviseringsgrep som bør tas, og som kan tas uten at det svekker de tjenestene en skal utføre.