Overdrevne, fryktbaserte korona-tiltak

I kveld skulle Oslo Redaktørforening hatt årsmøtet og prisutdelingen i forbindelse med Årets redaktører i Oslo og Akershus.

I går kveld kom meldingen om at arrangementet er avlyst. «Årsaken er stort frafall av sentrale deltakere som følge av den innstrammingen mange mediebedrifter har innført på grunn av faren for koronasmitte».

Hallo? Det dreier seg om at et vel hundretalls av redaktører skal spasere fra kontorene sine i Oslo sentrum til et velrenommert hotell, ha et møte og spise middag. Noen må nok ta t-banen eller ta en buss.

Hvis alle skal opptre på denne måten, ender vi om kort tid i et økonomisk ragnarok. Det kan være redaktørene mener at er det noen som ikke må bli smittet, så er det dem. De skal jo være oppegående for å kunne rapportere om krisens utbredelse.

Eller så er redaktørene infisert av den frykten mediene jevnlig rapporterer om.

Mediene er fulle av protester mot myndighetene som ikke gjør nok og handler for seint. Investor Øystein Stray Spetalen går bananas i Finansavisen.

– Jeg taper mer enn gjerne penger på eget dårlig arbeid, men at menneskeliv går tapt - venner og kjære - fordi statsministeren har gjort en dårlig jobb før en varslet katastrofe, er utilgivelig, sier han, og legger til at Erna Solberg kan få sparken som statsminister innen et halvt år.

«En god leder tar de rette og ofte upopulære tiltakene tidlig. Corona har vært en varslet katastrofe», sier Spetalen og viser til hvilke tiltak myndighetene har satt i gang i andre land.

Myndighetene har ikke sovet i timen. I andre land, som Italia for eksempel, har de ikke kontroll over situasjonen. Da må det harde tiltak til.

I Norge er det rundt 200 som er smittet, og myndighetene har oversikt over hvor smitten kommer fra. Det skjedde en svikt i rutinene da et fly fra Italia landet på Torp uten at passasjeren ble fulgt opp.

Det er gjort i ettertid.

Folkehelseinstituttet opptrer på bakgrunn av kunnskap, ikke frykt eller følelse av maktesløshet. De regner med at noen tusen kan bli smittet, at noen vil dø av smitten, men at helsevesenet vil være i stand til å ha situasjonen under kontroll.

De nasjonale myndighetene har valgt å ikke innføre en nasjonal standard for tiltak for å hindre smitte, men overlatt til kommuner og fylker å avgjøre hvilke restriksjoner som skal inn føreres.

Det har vært en klok strategi, for smitten er ulikt fordelt utover landet.

Strengere nasjonale tiltak vil bli innført om situasjonen krever det.

Bekjempelse av influensavirus har myndighetene god kompetanse på. Det forhindrer likevel ikke at det hvert år er 8-900 mennesker som dør av influensa. Noen sykdommer dør faktisk mennesker av.

Korona-viruset er ikke spesielt farlig, men det er veldig smittsomt, og til nå finnes det ikke en vaksine mot det. Hvis smitten kommer ut av kontroll, vil helsevesenet bryte sammen. Ingen vet det bedre enn myndighetene.

Det er for tidlig å bedømme helsemyndighetenes innsats for å bekjempe coronaviruset.

Når frykt brer seg i et globalt marked, får det store økonomiske konsekvenser. Børsene og oljeprisen faller. Det forplanter seg videre til nye markeder og nasjonale bedrifter. I verste fall får koronaviruset dramatiske konsekvenser for verdenshandelen på sikt.

De mest pessimistiske snakker om at det vi opplever nå, er en varig oppbremsing av frihandel verden over. Selvforsyningspolitikken begynner å få sterkere bein å gå på.

Vi fikk sett en variant av det på NRK i går. Svenske og norske forskere er i gang med å fremskaffe en vaksine. De vil ha støtte fra myndighetene fordi vi ikke kan stole på at vi får kjøpt mange nok av de vaksinene vi trenger på det globale markedet.

Medisinmangel var et økende problem før koronaviruset brøt ut. Det kan være regjeringen bevilger 20 millioner i dag. På den måten kan de markere at de gjør noe.

Helsemyndighetene har ikke frarådet folk å fly eller møtes. De sier vi ikke bør reise til risikoområder og at vi bør unngå steder der tusenvis av mennesker er samlet.

Det er kunnskapsbasert.

Når folk slutter å ta fly, bo på hotell, spise ute, delta på møter og gå på teater for eksempel, er det fryktbasert.

Ansatte forventer at arbeidsgivere skal ta hensyn til den frykten de kjenner på. Arbeidsgivere kjenner på frykt for at smitten skal ramme dem. Derfor gis det reise- og møteforbud.

Konsernsjef Per Axel Koch i Polaris media har bedt om at den store Skup-konferansen, som etter planen går av stabelen i Tønsberg 27.-29. mars og forventes å samle hundrevis av deltakere, blir utsatt. Så langt har arrangørene sagt nei.

Når det gjelder hvem som skal plukke opp regningen etter avlysninger, beveger vi oss inn i juridiske gråsoner. Hvis en ikke har fått pålegg fra myndigheter om å avlyse, er det i alle fall ikke annet enn inngåtte avtaler som gjelder.

Å avlyse kan i verste fall bety økonomisk ruin. Det som er i alvorlig fare, er sommerens store konsert- og kulturarrangementer.

Om arbeidsgivere og ansatte gir etter for frykten, vil det føre til et ras av konkurser. Myndighetene kan ikke redde alle som får problemer når kunder forsvinner og etterspørselen synker som en stein.

Arbeidsgivere bør opptre kunnskapsbasert og følge myndighetenes råd. Vær nøye med hygiene, hold avstand til hverandre, ikke bli full slik at en opptrer uforsiktig og oppsøk ikke definerte risikoområder.

La ansatte som er redd for smitte fordi de befinner seg i en risikogruppe, få jobbe en del hjemme og gjør tiltak på jobben som kan øke tryggheten.

Ellers gjelder det å opptre så normalt som mulig og å holde igjen på tiltak som ekspertene mener ikke er kunnskapsbaserte.