Overstyring av kommunene

I dag er sykehjem kommunens ansvar. Det vil Frp ha en forandring på. De vil lovfeste retten til sykehjemsplass og la staten betale. De ser for seg at eldre kan få en pengesum og selv kjøpe plass på et sykehjem. Det blir minst tre fluer i ett smekk, mener Frp. Det blir likt for alle, staten betaler og det legges et grunnlag for privatisering.

Ingen andre partier går inn for dette, men Høyre har gått med på at det gjennomføres forsøk. Frp kommer neppe til å få drevet programmet sitt lenger enn til forsøksstadiet. Grunnene er at det blir for dyrt å utstyre eldre med rettigheter til en sykehjemsplass nærmest når de selv ønsker det. Dessuten er ikke sykehjemsplasser det helt store for mange eldre lenger. De foretrekker å bo hjemme, og det kan være en utmerket løsning dersom de får god oppfølging av hjemmesykepleien. Det er ikke mulig å overlate hele eldreomsorgen til staten. Å skille ut sykehjem som en statlig spesialitet, er det ikke grunnlag for. Den samlede omsorg og oppfølging av eldre innbyggere må være kommunens ansvar.

Rettigheter

Staten har de siste tiårene gitt befolkningen en mengde rettigheter og overlatt til kommunene å betale det det koster. De rødgrønne holdt igjen flere år når det gjelder retten til brukerstyrt personlig assistent. Frp presset på og har fått gjennomslag. I januar i år trådte loven som gir rett til brukerstyrt personlig assistent i kraft. Kostnaden er beregnet til 300 millioner. Dette blir det kompensert for i år. Hvordan det blir med kompensasjonsordningen videre, er ikke klart.

I debatten på NRK fra Trondheim onsdag grep kunnskapsminister kritiserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arbeiderpartiet for at de vil ha en norm for hvor mange elever det skal være per lærer. De sier riktignok ikke noe om hvor mange elever en lærer skal få ansvaret for.

– Vi har ikke fastsatt et bestemt tall, det kommer an på hvordan kommuneøkonomien ser ut, sa Trond Giske (Ap). Røe Isaksen vil ikke vedta en norm som skal gjelde for hele landet, og henviser blant annet til at de ikke er forskningsmessig belegg for å hevde at færre elever per lærer gir bedre undervisning.

SV har gått inn for at det fra 1. til 4. trinn skal være maksimalt 15 elever per lærer og maksimalt 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn. Dette betyr at det må ansettes betydelig flere lærere.

Det foregår en faglig debatt om lavere elevtall i klassen gir bedre undervisning. Noen hevder at det er viktigere at elever som trenger ekstra støtte, får det. Andre igjen hevder det er lærernes motivasjon og kompetanse som er mest avgjørende for elevers læringsutbytte.

Spørsmålet er om det er staten eller kommunene som skal avgjøre hvordan en best bruker de ressursene som stilles til disposisjon for skolene. Når kommune er skoleeiere og har arbeidsgiveransvaret for lærere, tilsier det at skoledriften er solid forankret i det kommunale selvstyret.

Lærerne og staten

Trond Giske har nylig gitt ut bok om skolepolitikk. Her tar han også til orde for en norm når det gjelder helsesøstre, og han foreslår at arbeidsgiveransvaret for lærere skal føres tilbake til staten. Dette er ikke veien å gå. Det er kommunene som skal betale lønn, derfor bør de også ha ansvaret for å forhandle lønn. Det skar seg i siste års lønnsoppgjør, men vi bør ikke ta som gitt at KS ikke er i stand til å føre en fornuftig dialog med lærerne.

Giske har rett i at det bør ansettes flere helsesøstre ute i kommunene, men heller ikke her bør staten lovfeste en norm. Stortinget bør nøye seg med å gi en anbefaling.

I dag har kommunene rett til å kreve inn eiendomsskatt. Stadig flere gjør det. Hvis Ap kommer til makten i Oslo, vil de innføre eiendomsskatt for de 20 prosent mest verdifulle eiendommene. Dermed er det eiendomsskatt i praksis innført som en normalordning i hele landet. Ingen vil frata kommunene denne retten til å kreve inn eiendomsskatt fordi den er så godt forankret i det kommunale selvstyret.

Regjeringen er opptatt av å senke skatter og avgifter. Nå vil de frata kommunene retten til å kreve eiendomsskatt for «arbeidsmaskiner i verk og bruk». Hvis kommunene fratas muligheten for på beskatte produksjonsutstyr, vil det gi et samlet inntektstap på 1,7 milliarder kroner. Det vil ramme 343 kommuner.

Lederen for KS, Gunn Marit Helgesen (H) sier til Kommunal Rapport at kommunene må få beholde retten til å skrive ut eiendomsskatt og argumenterer med at dette er en viktige del av det kommunale selvstyret.

Det ser nå ut til at Venstre og KrF vil legge seg på samme linje som KS. Dermed kan regjeringen gå på et nederlag og kommunene få beholde retten til skattlegge produksjonsutstyr og installasjoner.

Det kommunale selvstyret betyr i praksis at politikerne vil prioritere ulikt. Noen vil satse mer på eldreomsorg enn på utdanning. Noen vil ta et krafttak for skolen og bruke mindre ressurser på å bygge sykehjem. Det kan til dels oppstå store forskjeller i kommunene. Dette må politikerne på nasjonalt plan forholde seg til. Det er umulig å kreve likhet i alle kommuner. Men politikerne må selvsagt fastsette rammer, og noen av dem må få karakter av å være minimumskrav.

Det kommunale selvstyret innebærer at sektorpolitikere på nasjonalt plan må akseptere at det rundt om i kommunene prioriteres annerledes enn de ønsker. Derfor må politikerne på nasjonalt plan jevnlig legge seg i trening i å holde fingrene fra fatet. I valgkampen glemmer de dette. Det får vi leve med.