På rygg for IT-gigantene

Facebook og Google bidro i fjor med til sammen 12 millioner kroner i skatt til Norge. Det er et slikk og ingenting når de omsetter for milliarder, og profitten renner i strie strømmer inn til søkkrike eiere som gjerne har flust med konti i skatteparadiser.

Nå kan imidlertid Aftenposten fortelle at Norge risikerer likevel å tape dersom teknologigigantene i fremtiden må betale mer skatt.

Mediedirektør Jarle Thalberg i mediebyrågrupperingen Group M sier til Aftenposten at han antar Facebooks reelle omsetning i Norge i fjor er over 2,4 milliarder kroner og at Google omsetter for rundt 4,4 milliarder. En skatt på rundt 400 millioner ville vært rimelig.

Men gjennom Oljefondet er vi blant de største aksjonærene i alle de amerikanske såkalte FAANG-selskaper som Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google. Vi har aksjeverdier for 150 milliarder kroner i disse selskapene.

Dersom disse selskapene skal betale normal skatt i Norge, mener professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole at det ikke er sikkert det vil gi mer penger i statskassen.

Det kan så være, men det kan tenkes at Oljefondet ville flyttet investeringene til andre selskaper om FAANG- selskapene ikke lenger blir superlønnsomme som følge av at de må betale skatt i de landene de opererer i, på lik linje med de selskapene de konkurrerer med.

Vi penser oss inn på feil spor om vi blir opptatt av hva statskassen er mest tjent med.

Da må vi i tilfelle ta hensyn til den konkurransevridning disse selskapene representerer. Norske medier betaler skatt på annonseinntekter. Det gjør i realiteten Google og Facebook ikke.

Disse selskapene suger til seg så store annonseinntekter at de truer norske medier. Flere medier trenger økt offentlig støtte for å kunne holde det gående.

Facebook er blitt en stor distributør av falske nyheter. Med sine algoritmer som jakter på spissede meninger skaper de ekkokamre som bidrar til økte spenninger i samfunnet og sammenbrudd i kommunikasjonen.

Facebook ble en gang sett på som demokratiserende. Nettsiden har endt opp som en belastning for demokratiet.

Vi har overlatt til et privat selskap som har profitt som formål, å ta hånd om det meste av kommunikasjonen i samfunnet. Her skjer det ingen demokratisk kontroll.

Det er markedet som rår. Og politikerne er elleville etter å kommunisere til sitt eget ekkokammer på sosiale medier. Stat og kommuner hiver seg på med egne Facebooksider for å være der folket er.

Kommer Amazon inn på det norske markedet, vil de trampe i hjel andre nettbutikker. De har ingen mulighet for å overleve der elefanten Amazon tramper i vei.

En ting er at de er teknologisk overlegene. De favoriseres i tillegg av myndighetene ved at de slipper å betale den skatt deres norsk konkurrenter må betale. Det er rått parti.

For kundene er det sikkert en fordel på Amazon etablerer seg i Norge. Men politikerne kan ikke ha et så snevert perspektiv. De må se helheten, hva som tjener det norske samfunnet som helhet.

Det betyr å vurdere hvilke muligheter vi har for å spenne bein på de globale aktørene.

Det lykkes i første runde å drive Uber ut av landet. Vi får håpe det er andre selskaper som kommer opp med en kundevennlig teknologi på nivå med Uber når regjeringen skal prøve å få drosjemarkedet til å fungere bedre med deregulering og økt konkurranse.

Det kan komme til å skjære seg fullstendig.

Globaliseringen og ideen om det frie marked uten hindringer har ført oss dit at en håndfull amerikanske selskaper overtar en stadig større del av de globale markedet og tjener så mye penger at de ikke vet hvor de skal gjøre av dem. Og det skjer mens nasjonale selskaper verden over går i grus.

Det er mulig Norge ikke kan gjøre noe særlig. Vi er en mus i elefantens dans. Men EU har ikke gitt opp. En må minst ha muskler på EU-størrelse for å møte de amerikanske gigantene i ringen.