Pengefolk til museum

Styreleder Jan Vincents Johannessen visste godt hva han gjorde da direktøren for Dyreparken, Reidar Fuglestad, ble tilbudt jobben som direktør for storsatsingen Sørlandets kunstmuseum (SKMU). Hegdefond-eier og kunstsamler Nicolai Tangen har donert hele kunstsamlingen sin til SKMU. Det gigantiske og verneverdige silobygget på kaien skal omskapes til museum og opplevelsessenter. Den unike samlingen vil kunne tiltrekke seg andre samlinger. Det unike bygget vil dra folk.

– Prosjektet er større enn seg selv, og kan bidra til å utvikle regionen til en kunst- og kulturdestinasjon i internasjonal klasse, sier Fuglestad til Ukeavisen Ledelse. Han gleder seg til å ta fatt. Han innrømmer at han ikke har særlig greie på kunst, men det synes ikke som det plager ham. De skal ansette en kunstnerisk leder som får ansvar for å sikre at kvaliteten blir av første klasse og at alle faglige hensyn ivaretas.

Bygge og drive

Styre og ledelse skal ikke bare bygge og drive et museum. De skal skape et trekkplaster. De skal sette Kristiansand på dagsorden der kunstinteresserte ferdes. Det er en ny turistdestinasjon de skal skape.

Reidar Fuglestad er heller ikke ekspert på dyr, men han har ledet Dyreparken på en utmerket måte. Å se på dyr, er bare noe av det de tilbyr i parken. Den er blitt et opplevelsessenter som betyr mye for regionen. Nå skal Fuglestad få folk til Kristiansand for å oppleve mer enn å se på bilder. SKMU kommer nok til å sprenge grensen for hva et museum er.

Jan Vincents Johannessen er selv en leder med visjoner og trøkk. Parhestene Fuglestad og Vincents Johannesen vil noe som hele byen skal merke. De kommer til å sette spor etter seg.

Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Øivind Storm Bjerke, er svært kritisk til den rådende «kunst som næring»-tankegangen som handler om å styrke inntjening, popularitet og bredde. Han liker ikke at kunsten blir underholdning og den kommersialiseringen som skjer.

Han har rett i at det ikke ligger til rette for å kjøre fram denne tenkningen alle steder. I Kristiansand kunne de selvsagt funnet et passende sted for Tangens kunstsamlingen og skapt et tradisjonelt museum. Greit nok. Men her så de en mulighet til å få til noe langt mer som både byen, regionen, kunsten og flere ulike aktører kan ha nytte av. Det ligger til rette for at det kan få både i pose og sekk. Her satses det så pass tungt at en trenger en øverste leder som har vist at han forstår seg på hvordan en trekker publikum til en attraksjon.

Lønn på 3 mill

Reidar Fuglestad er den beste de kunne få tak i. Derfor får han også den lønnen han hadde i Dyreparken, nærmere 3 millioner kroner. Det er en lønn som er for høy i forhold til det bransjen betaler. Nicolai Tangen ga han beskjed om at det ikke skal stå på lønna for å få tak i Fuglestad. Han blar opp i alle fall halvparten av egen lomme.

Fuglestad er 60 år og ønsker ikke å gå ned halvannen million i lønn. Både han og styret regner nok med at de ansatte har forståelse for det. Det ligger ikke i kortene at SKMU skal sprenge tariffene som gjelder for sektoren.

Det er etter hvert blitt ganske vanlig at store kulturinstitusjoner ledes av personer som ikke har kompetanse til å lede den faglige siden av virksomheten. Det gjelder operaen i Oslo, og direktøren for Munchmuseet, Stein Ove Henriksen, har ingen fagkompetanse på Munch kunst. Felles for disse lederne er at de forstår seg på den særegne dynamikken som preger kulturinstitusjoner. De må holde fingrene fra fatet i å faglige spørsmål og definere seg som tilretteleggere for primæraktiviteten.

Overalt i kulturlivet kreves det at ledere forstår seg på budsjettet, lykkes markedet og jobber intenst med å skaffe inntekter for å finansiere den ordinære aktiviteter. Det er ikke lenger slik at man kan konsentrere seg om de faglige siden og vente på bevilgningene fra det offentlige.