Pisk mot Facebook

Ingen trær vokser inn i himmelen. Slik trodde vi det var, men i en del år har det virket som om det finnes i det minste ett unntak: Facebook har vokst eventyrlig, er blitt et av verdens mest lønnsomme selskaper og det selskapet flest mennesker over hele kloden har involvert seg i. Så viser det seg at heller ikke Facebook kan gå en trygg framtid i møte, til tross for sin enorme makt og utbredelse.

Aksjekursen til verdens største nettselskap målt i antall brukere, har stupt på børsen med nærmere 500 milliarder kroner. Stupet kom etter avsløringene om hvordan selskapet Cambridge Analytica har fått tak i data om Facebooks brukere og videresolgt disse til blant annet Trump-kampanjen, og på den måten vært delaktig i å påvirke utfallet av det amerikanske valget.

Her hjemme var det like før Høyre havnet i klisteret, men de forsto at den tjenesten de ble tilbud ikke var forenlig med personvernlovgivningen.

Etter valget i USA ble det avdekket at Facebook var kanal for spredning av store mengder falske nyheter. Facebook slipper til hva det skal være, bare ikke nakenhet, sex og rasisme. Facebook skal ikke støte og krenke. De skal være for alle. Men løgn og fanteri klarer ikke de digitale øynene å oppdage.

Selskapets grunnlegger, Mark Zuckerberg, ror og ror. Han beklager de siste avsløringene og sier han gjerne forklarer seg for Kongressen i USA. Selvsagt beklager han og lover at det aldri skal skje igjen. Det er bare prat. Facebooks enorme samling av data innbyr til misbruk. Den kommersielle ideen med Facebook er å samle persondata og utnytte disse kommersielt. Annonsører vil alltid presse på for å få vite mest mulig.

Selv om EU har vedtatt en ny personvernlovgivning – GDPR innføres i mai – vil en ikke kunne hindre misbruk som er lett å skjule. De nye GDPR-reglene gjør det imidlertid lettere for brukerne å regulere hvilke personlige data de gir fra seg. Selskaper som vil utnytte data om sine kunder, vil møte større hindringer.

EU har også sett seg lei på at Facebook, i likhet med Google, Apple og Amazone, tjener seg fete på europeiske brukere. I går foreslo EU-kommisjonen flere tiltak som innebærer en skatteskjerpelse på flere titalls milliarder for disse selskapene.

På papiret ser alt det Facebook driver med greit ut, også for de bedriftene som har innført Facebook Work som et internt intranett. Det spørs imidlertid hvor lenge ansatte finner seg i å måtte ha en Facebook-konto for å få gjort jobben sin. Ledelsen kan si hva de vil, men de kan ikke garantere at deres ansatte ikke utnyttes av Facebook. Bare det å ha en konto på Facebook betyr at en er en del av deres kommersielle system.

Nå aksjoneres det i sosiale medier med en egen kampanje – #deleteFacebook – for at folk skal slette Facebook-kontoen sin. Hvor stor oppslutning denne aksjonen får, er ikke godt å si. Hvis folk ikke er så provosert at de vil slette kontoen sin, kan de i alle fall bli mer varsomme med hva de legger ut på Facebook. Mindre deling av personlig innhold vil slå negativt ut for Facebook. Det blir et kjedeligere sted, og det gir færre brukere. Folk blir etter hvert lei av å legge ut glansbilder av seg og sitt.

De unge har lenge vært på vei ut av Facebook. Når det er den godt voksne generasjonen som blir værende, blir det mindre spennende for store grupper annonsører.

I Schibsted gleder de seg nok over Facebooks tilbakegang. Hvis Facebook svekkes, betyr det at de kan vinne tilbake tapte markedsandeler, og gi økte annonseinntekter for konsernets aviser. Problemet er imidlertid at Schibsted aper etter Facebook. De bygger ut Finn.no og samler etter hvert store data om kundene sine. GDPR vil gjøre det mer tungvint for alle medier å samle inn og utnytte data om kundene sine. Og hvis kundene først blir opptatt av å gi minst mulig informasjon om seg selv, vil det gjøre markedsarbeidet enda vanskeligere.

Facebook har fått en så dominerende stilling at medier som konkurrerer om lesere, ikke tar sjansen på å unngå Facebook. En skulle tro at det offentlige holdt seg unna et privat selskap som opptrer så ødeleggende for demokratiet som Facebook i praksis gjør.

Kommuner, departementer og etater i offentlig sektor bør avvikle kontoene sine. Det hører ingen steds hjemme at offentlig sektor leder brukere inn i et selskap som begår så grove overtramp som Facebook.

Det er et tankekors at NRK er en storleverandør av gratis innhold til Facebook. Hvor mange praktisk talt skattefrie millioner Facebook kan takke NRK for, er ikke godt å si. Regjeringen vil nå undersøke om NRKs økte aktivitet i sosiale medier og på nett har negative konsekvenser for andre medier som i økende grad blir henvist til brukerbetaling.

Facebook truer demokratiet fordi de manipulerer leserne og ikke skiller mellom redaksjonelt innhold og kommersiell påvirkning. Facebook truer mediene fordi de er blitt dominerende og tiltrekker seg den store flokken annonsører. NRK har ukritisk alliert seg med Facebook uten å begrunne dette med annet enn at de vil nå lengst mulig ut med det innholdet de lager. Det resonnementet blir for enkelt. NRK bør holde mer av stoffet sitt unna Facebook fordi vi ikke er tjent med at dette selskapet styrker sin makt i mediemarkedet.