Politikere i baksetet

De som eier bedrifter eller investerer i næringsvirksomhet, gjør det for å tjene penger. Det er livsfarlig å ikke være opptatt av avkastning om en er i en konkurransesituasjon, og det er de fleste aktørene.

Før en vet ordet av det kan en bli utkonkurrert, og det en har bygget opp faller i grus.

De som har midler, de kan investere og går helst inn i næringer der det er god lønnsomhet. I de nærmeste tiårene er det knapt noe som er mer lønnsomt enn olje og gass. Derfor vil dette være landets største og mest lønnsom næring i lang tid framover.

Flere har tatt til orde for at det bør settes en sluttdato for olje- og gassvirksomheten, blant dem tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga. Det er politisk svada å snakke om det i dag. Olje- og gass er en lovlig virksomhet. Det er ikke pelsdyrnæringen vi snakker om. Den kan politikerne forby med den begrunnelse at pelsdyr har det verre enn andre dyr i bur.

Politikerne er også i sin rett til å la være å åpne Lofoten og Vesterålen for olje- og gassvirksomhet. Det kan Ap komme til å vedta på landsmøtet om en måned. Kompromisset vil være at det ikke skal startes konsekvensutredning i kommende periode, men at det ikke skal gis varig vern. En vil se situasjonen an. Dette er realpolitikk. Det er ikke mulig å stable en regjering på beina i neste periode som går inn for konsekvensutredning av disse områdene.

Politikerne har også sin rett til å endre leterefusjonsordningen slik at staten dekker mindre og de som leter etter olje og gass, dekker mer av letekostandene. Det er bare et tidsspørsmål før dette må skje. Det beste vil være om Høyre og Ap, som styrer oljepolitikken, blir enige om når tiden er inne. Vi er ikke tjent med et politisk basketak om rammebetingelsene for landets viktigste næring.

Det gjøres store framskritt innen havvind, solenergi og hydrogen. I beste fall for klima, og i verste fall for norsk olje- og gassindustri, kan behovet for olje og gass avta raskere enn vi i dag regner med. Hvor mye Norge kan og bør satse på gass, avhenger av hvor raskt EU vil trappe ned bruken av kull. Det blir store reduksjoner i klimautslippene om kull kan erstattes av gass fra Norge. Men det beste er selvsagt at det blir sol, vind og annen fornybar energi som erstatter kullet.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes lanserer nå en plan for hva vi skal leve av etter oljen. Fylkesnes erkjenner kaldt og nøkternt det som er situasjonen: «Det er ikke masse nye grønne arbeidsplasser, fastlandsindustrien er ikke styrket, men har snarere gått ned, og vi er enda mer oljeavhengige enn vi var for noen år siden», sier han til Klassekampen.

Derfor vil han ha mer industri. SV vil øke fastlandsindustriens andel av verdiskapningen fra 7 til 20 prosent. Det er en skjønn tanke når SV vender tommelen ned for nye lønnsomme industriprosjekter. Fylkesnes vil ikke ha drift i Nussir-gruva i Kvalfjord fordi Norge bare vil sitte igjen med 0,5 prosents skatt, påstår han. Her skapes det vitterlig flere hundre arbeidsplasser ikke mer enn vel en halvtimes kjøring fra Hammerfest. Gruvedriften vil bety en vitalisering av hele nærområdet. Gruvedriften vil i noen grad kunne slå negativt ut for reinsdyrnæringen. Det er heller ikke optimalt å deponere steinmasser i fjorden. Men det er til å leve med. Vil vi industrialisering, er det ofte en pris vi må betale.

Uten at SV er rede til å godta prosjekter som Nussir-gruva, blir det ikke noe industrielt løft. Finnmark er rikt på metaller og fattig på arbeidsplasser. Vi kan hente ut en del av disse metallene om vi er rede til å avveie ulike hensyn slik som i Kvalsund.

Industri etableres gjerne der hvor en har et naturgitt fortrinn. Når metaller hentes ut av naturen, vil noe av naturen ødelegges. Det samme gjelder vindkraft. Store vindmøller lager lyd og tar seg like dårlig ut i naturen som andre «monstermaster».

Fylkesnes sier at når petroleumsbransjen går inn for landing, må vi «erstatte den med noe som er tilsvarende inntektsbringende». Det er en drøm. Olje og gass er fem til åtte ganger mer lønnsomt enn annen industrivirksomhet.

Når vi tvinges til å fase ut olje og gass, blir Norge et fattigere land. Hvis vi ikke klarer å stable ny industri på beina, blir det full krise.

Fylkesnes vi satse på alger, tømmer og digitalisering. Her gjelder det å bevege seg forsiktig. Politikerne vet ikke hva slags industri vi skal satse på fremover. De må lytte til bedrifter og investorer. De må gå først. Det er avgjørende at politikerne forstår at deres rolle er å skape gode rammebetingelse og sitte i baksetet, ikke ved rattet når en setter kursen mot fremtidens industriprosjekter.

Ellers har Fylkesnes et viktig poeng. Skal vi satse mer på industri, må politikere sørge for at det ikke er like lønnsomt som i dag å ha masse kapital syltet ned i eiendom. Dette er det bred enighet om blant økonomer. SV har tatt poenget. Det kan være at Høyre og Frp etter hvert innser at den eiendomspolitikken de fører, er et hinder for økt verdiskaping innen industri.