Pøs på med milliarder til nyskaping

Den første krisepakken ga utsettelse av innbetaling av skatt og avgifter til alle bedrifter. Det ble dessuten åpnet for kontantstøtte til alle bedrifter som tilfredsstilte gitte kriterier.

Flere av bedriftene som har fått kontantstøtte, har likevel gått konkurs. Feilen var ikke at støtten var for liten. Når markedet faller fullstendig sammen, kan ikke støtte holde liv i alle bedrifter i en bransje.

Bedrifter med lav lønnsomhet, lite egenkapital og eiere som ikke har midler å skyte inn, vil måtte gi tapt når markedet svikter og en ikke raskt kan levere nye produkter og tjenester det er behov for.

Noen bedrifter har eiere og ledere som kjemper som løver for å holde det gående så lenge som mulig. Om etterspørselen etter produkter eller tjenester tar seg opp, har de muligheten for å la ansatte som er permittert jobbe deltid.

Slik kan de over tid bygge seg opp igjen.

Dette er en bedre måte å gjøre det på enn forslaget fra LO om å la alle bedrifter som har permitterte få et kontantinnskudd fra staten om de tar inn igjen de permitterte.

Der er dessverre eller heldigvis slik, det spørs hvordan en vil se det, at den enes død er den andres brød.

Konsertleverandøren Bary, som de siste tre årene har hatt inntekter på over 300 millioner kroner, er konkurs. 1.1 million i koronastøtte hjalp ikke, skriver Dagens Næringsliv.

Når konsertmarkedet etter hvert tar seg opp igjen, vil de andre aktørene i bransjen ha fordel av at en konkurrent er borte. Det kan også gis rom for noen som vil starte opp tilsvarende virksomhet.

I tiden framover vil det være en bedre strategi å gi støtte og stimulere til nyskaping framfor forsøk på å holde liv i mest mulig eksisterende virksomhet.

Bevilgningene til Innovasjon Norge bør økes radikalt. Vi har neppe en organisasjon som er bedre i stand til å vurdere hvilke innovasjonsprosjekter som har livets rett.

Statlige fond som skal investere sammen med private investorer i virksomhet de har tro på, bør tilføres flere milliarder.

Når en har lykkes med å få opp en levedyktig virksomhet, bør fondet selge seg ut.

Det er ikke et poeng at staten skal ha eierandeler flest mulig steder, men det er et poeng at staten i økt grad kan bidra til at nye bedrifter blir etablert.

Vi bør også vurdere andre tiltak for nystartede bedrifter, «startups» som de kalles for tiden.

Arbeidsgiveravgift kan frafalles det første året og det kan gis skattefritak de første to årene. De to første årene bør bedriften også gis mulighet til å basere seg på midlertidige ansettelser.

Slike ordninger vil føre til at det blir etablert flere bedrifter og at flere kommer i jobb.

Mohid Joshi, leder av finans-og helsetjenester i IT-selskapet Infosys, skriver i et blogginnlegg på World Economic Forum at hjelpepakkene som den rike del av verden deler ut som regel er best tilpasset store bedrifter. De små som kanskje lager det vi skal leve av i framtiden, faller ofte utenfor, mener han.

Professor Lasse B, Lien ved Norges Handelshøgskole sier til Aftenposten at bankene er opptatt av tapssannsynlighet. Derfor er det langt fra sikkert at det er de bedriftene med best framtidsutsikter som får lån, ifølge ham.

Derfor er det viktig at staten bidrar mer til nyskaping.

Det er ikke minst bedrifter innen olje- og leverandørindustrien som må stimuleres til nyskaping. Det kan ta lang tid før etterspørselen etter olje og gass øker og prisene følger med. Bedrifter som i dag lever av olje og gass, vil gå til grunne om strategien blir å vente på bedre tider.

Vi skal drive med olje og gass i mange år framover. Men denne næringen vil etter all sannsynlighet ikke romme så mange ansatte og bedrifter som i 2019.

Derfor bør bedrifter innn olje og gass, ingeniører og eiere, stat og kommune sette alt inn på å komme i gang med ny virksomhet som ikke baserer seg på olje og gass.