Postens sammenbrudd

Det går egentlig meget bra for Posten. De makter å omstille seg i takt med de endringer som skjer i markedet. Vi sender mindre brev. Det betyr at Posten må effektivisere og få ned kostnadene. Posten skal ikke være en melkeku for staten. De skal driver med et rimelig overskudd. I fjor ble resultatet på rundt 700 millioner kroner.

EU har bestemt at det skal være konkurranse om å bringe post og varer fram til befolkningen. Det betyr at Posten kaster seg inn i konkurransen med andre aktører både her i landet og i Norden. Noen anbud taper de. Noen vinner de. Slik skal det være der det er konkurranse.

Samferdselsdepartementet er i gang med å endre Postloven. I det høringssvaret Posten ga, slapp de katta ut av sekken med sikte på hva som kommer til å skje i framtiden. Posten mener at 95 prosent av det som havner i folks postkasser, kan digitaliseres. Hvis og når det skjer, vil 1500 årsverk i Posten bli overflødige. I en slik situasjon holder det med postombæring en gang i uka.

Slik markedet utvikler seg, vil det ikke være lønnsomt å dele ut post mer enn annen hver dag fra 2020 av. I 2022 vil det være tilstrekkelig å dele ut post to ganger i uken.

Dette er mest kritisk for dagsavisene. De må selvsagt omstille seg, de som alle andre. Men inntjeningen på digitale formater er langt dårligere enn for papir. De avisene som står svakt økonomisk sett i dag, vil måtte kaste inn håndkleet når distribusjonen reduseres eller blir betydelig dyrere.

Postombæringen lørdag er avsluttet. For å sikre at avisene blir levert ut på lørdager, har staten lagt noen titalls millioner på bordet. Kvikkas har fått oppdraget med å få avisene fram på lørdag. Etter store innkjøringsproblemer fikk de systemet til å fungerer rimelig tilfredsstillende.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen er enig med Posten i at det må distribueres post på færre dager framover. Om han vil betale for at avisene blir distribuert hver dag, har han ikke sagt noe om. Det er neppe flertall på Stortinget for å frata avisene distribusjonsmuligheten. Spørsmålet er hva en kan få staten til å betale for. Det mest sannsynlige er at staten vil bidra, men at det blir dyrere å få levert aviser i postkassen.

I de store byene er det avisene selv, representert gjennom Helt Hjem eller andre distribusjonsselskaper, som sørger for avisdistribusjonen. Det er distriktene som blir rammet hardest av redusert postombæring.

Posten kuttet A-post ved årsskiftet. Dagsavisen kan fortelle at dette har økt forsendelseskostnadene for Oslo Universitetssykehus med nærmere 300 prosent. Det tas flere hundre tusen medisinske prøver hvert år. Disse er avhengige av å komme raskt fram dit de skal. Etter at A-posten ble avviklet, må det benyttes dyrere tjenester. Det er alltid noen som vil levere raskt bare en er rede til å betale en høy pris.

Hvilke konsekvenser det vil får for næringslivet om postombæringen blir redusert ned til to og deretter en dag i uken, bør utredes.

Når Posten skal drive i balanse, er det forståelig at de leverer post færre dager i uken. Alternativet er å drive med underskudd, og det godtar ikke Samferdselsdepartementet. Politikerne må legge et bredere perspektiv på denne saken enn det Posten gjør. De må avklare om det fortsatt skal være slik at det fysisk skal bringes post fram til alle husstander hver dag eller ikke.

Netthandelen øker. Det betyr at flere produkter skal bringes hjem til folk. Helt Hjem snakker om å få folk til å installere store postkasser med skikkelig lås slik at de kan motta de fleste pakker direkte uten å måtte hente postkontoret eller være hjemme ved levering.

Tidligere hadde Posten monopol. Den slags tillater ikke EU. Konsekvensen er at det oppstår en haug leverandører som vil levere tjenester – og prisen øker. Utviklingen innen drosjenæringen er skandaløs. Vi ser tendenser til noe av det samme når det gjelder post. Det trenger ikke bli så ille. Politikerne må i det minste sørge for at de ser utvikling og behov i sammenheng, før de bestemmer seg for hvordan postleveringen skal være i årene framover.