Problemer løses ikke med større kommuner

Det blir ikke nødvendigvis økte ressurser og enklere å drive om kommuner slår seg sammen.

Fylkesmannen i Rogaland har i samarbeid med Norce gjennomført en undersøkelse som viser at det ikke stemmer at det er enklere å løse utfordringer i større enn i mindre kommuner. Undersøkelsen er presentert i Dagens Perspektiv denne uken.

Et av premissene for kommunereformen er at vi trenger større kommuner for å drive mer effektivt og kunne tilby innbyggerne bedre tjenester. Forskerne kan ikke se at størrelse er avgjørende.

Når kommuner slår seg sammen, vil det selvsagt være lettere å få tak i fagfolk. I 2016 var det bare 14 prosent av kommuner med færre enn 5.000 innbyggere som hadde en psykolog ansatt. En jurist satt det i 13 prosent av småkommunene. Til sammenligning hadde nesten alle kommuner med flere enn 15.000 innbyggere minst en. I 2020 er kravet at alle kommuner skal tilby tjenester fra egen psykolog. Flere små kommuner vil ha problemer med dette kravet.

Det er kun blitt tre færre kommuner i Rogaland. Rogalendingene sa også nei til å bli med i det nye storfylket Vestland. De er tydeligvis ikke så opptatt av størrelse på disse kanter av landet.

I 2020 slår Stavanger seg i stedet sammen med øyene i nord, Rennesøy og Finnøy. De andre kommunene sa nei til å bli med i storkommunen.

I Norce-undersøkelsen svarer politikerne, de administrative lederne og tillitsvalgte at de mener innbyggere i små kommuner mener de har bedre påvirkningsmulighet enn i store. Over 70 prosent av politikere og ledere svarte bekreftende på at det er enklere å nå kommunen når den er liten og geografisk nær.

Ellers peker forskerne bak undersøkelsen på at manglende kapasitet gjør seg gjeldende både i små og store kommuner. Størrelse betyr ikke flere kroner å rutte med.

Forskerne er tilbakeholdne med å trekke klare konklusjoner ut over den at det ikke nødvendigvis er slik det er en fordel for innbyggeren å bo i store kommuner sammenliknet med små kommuner.

En del kommuner er for små, rett og slett fordi de ikke klarer å tilby innbyggerne tjenestene de har rett på. Det kreves et visst antall innbyggere for at det skal være mulig å etablere et fagmiljø. Fagfolk skal ikke være ensomme svaler. Det trengs ikke mange fagfolk, men mange nok til at de kan høre med i et team som til sammen dekker den kompetansen tjenester forutsetter.

Landets minste kommuner bør slå seg sammen med nabokommunen fordi det er til det beste for innbyggerne. Det er imidlertid ikke sikkert at en oppnår mer effektivitet og bedre tjenester om to kommuner på for eksempel 15.000 og 25.000 innbyggere slår seg sammen. Det må en finne ut av lokalt. Det er ikke grunnlag for regjeringen å anbefale det ut fra en påstand om at det alltid vil være en fordel å bli større.

Undersøkelsen som Rogaland har fått gjennomført, kan ses i sammenheng med undersøkelser om effekten av fusjoner i andre bransjer. I regjeringen er det opplest og vedtatt at større enheter er en fordel. Det er grunnlaget for alt reformarbeidet som regjeringen driver fram.

Et sykehus kan være for lite til å sikre seg kompetanse og stabil drift. Men det er ikke nødvendigvis slik at to sykehus som fusjonerer vil drive mer effektivt. I en utredningsfase er det mye å spare på papiret. I praksis er det tungt å få til. Oslo universitetssykehus er en studie verd.

Motforestillinger mot å slå sammen en rekke høgskoler ulike steder i landet for å få etablert et universitet som holder mål, er også økende i styrke.

Stordriftsfordeler er et yndet ord i alle sektorer. På enkelte områder er det stordriftsfordeler som gjør at en kan få gjort med mindre ressurser. Men stordriftsfordeler er ikke et dekkende begrep for det som skjer i virksomheten samlet sett ved fusjoner. Større organisasjoner er mer komplekse å lede. Og det er ikke slik at størrelse utløser motivasjon og innsatsvilje hos ansatte. Hvis økt størrelse betyr lengre beslutningsveier og mer rapportering, og det gjør det ofte, skjer de motsatte.