Profitt på velferd

Ferd, med Johan H. Andresen i spissen, har brukt 200 millioner kroner på sosiale entreprenører. Dette er ikke investeringer som det forventes en normal avkastning på. Det er imidlertid noe mer enn støtte til et godt tiltak. Det skal ligge en mulighet for en viss inntjening på sikt der Ferd går inn med gaver og lån. Om et prosjekt er vellykket eller ikke måles ikke i kroner og øre, men i det de kaller sosiale resultater. Sosialt entreprenørskap handler om samfunnsengasjement mer enn butikk. Men det må være mulig å tjene penger på velferd, sier Johan H. Andresen til Dagens Næringsliv.

Et av selskapene Ferd har båret fram, er Unicus, et selskap innen It og kvalitetskontroll som kun ansetter folk med Asbergers syndrom. I 2016 omsatte de for 18,2 millioner kroner og fikk et driftsresultat på 3,7 millioner kroner. Nå utvides virksomheten til Sverige.

Ferd er inne i 18 selskaper med til sammen 225 ansatte. De fleste er avhengig av bidrag fra Ferd, men det som kjennetegner disse selskapene er at de er opptatt av å tjene penger. Ansatte driver på for å gjøre det best mulig.

Kreative næringer

Det er det samme vi ser innen deler av kultursektoren. I de kreative næringer må en være opptatt av å tjene penger. Det er de færreste virksomheter som kan lever av offentlig støtte. Derfor må det utvikles en positiv forretningskultur også der hvor det primære målet ikke er avkastning og lønnsomhet, men den aktiviteten en driver med.

Der hvor man må leve av et marked ligger forholdene god til rette for innovasjon. I et marked ligger det muligheter som roper på kreative tilbud og løsninger.

Den samlede innovasjonskraften i et samfunn er avhengig av at mange nok mennesker får rom for å prøve ut ideer og kreative løsninger. I næringslivet er det en selvfølge at det er slik. Slik bør det også være i offentlig sektor. Selv om det offentlige betaler, bør det ikke være slik at alt skal skje i det offentliges regi. Det offentlige bør omgi seg med miljøer og tiltak som representere innovasjon og nyskaping.

Nyskaping

Det er imidlertid ikke slik at man er sikret nyskaping om en virksomhet overlates til private aktører. Det er forbundet med større risiko enn politikerne har villet innrømme og sette bort offentlige oppgaver til private aktører. Konkursene inne søppelbransjen viser det. De som skulle være best og billigst tabbet seg ut.

I Oslo kommune er byrådet klare på at de ikke ønsker at private aktører utføre flere tjenester fra kommunen en høyst nødvendig. Den viktigste grunnen er at de ikke ønsker at private aktører skal skulle ta ut profitt. Det bør ikke være det primære. Det må være å sikre innbyggerne tjenester til høy kvalitet til lavest mulig pris. Hvis det ikke blir klart rimeligere å overlate oppdrag til private aktører, bør en kommune vurdere det.

Ferd representerer en utfordring til politikerne. De er kan ikke regnes som kommersielle aktører. De passer heller ikke inn i den ideelle sektor. De er en blanding av alt. Det er viktigere å støtte opp under den slags miljøer som Ferd bygger opp enn å overlate mest mulig av tjenester det offentlige fullfinansierer til private aktører.