Rabalder om AFP

Det går mot et generaloppgjør om pensjon i årets lønnsoppgjør. Jan Olav Andersen, leder i El og IT-forbundet i LO, sier til Klassekampen det er så viktig at flere sikres AFP at han vil ha sentrale lønnsforhandlinger i neste år der AFP blir et hovedkrav. Forbundsleder i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, er også åpen for sentrale forhandlinger. Fellesforbundet, som vanligvis åpner lønnsforhandlingene og definerer taket for lønnstillegget ut fra hva den konkurranseutsatte sektor tåler, har ikke bestemt seg.

Det har vært rabalder om pensjon ved flere av de siste lønnsoppgjørene. Her er det blitt avdekket at de innad i LO ikke er enige om hvordan framtidens pensjoner bør være. Fellesforbundet er for eksempel tilhenger av en individuell innskuddspensjon, mens Handel og Kontor har stått sterkt på at det må etableres kollektive ordninger som kan ha en utjevnende effekt. Hvis ikke blir lavlønnede i belastende yrker som ikke har helse til å stå på til langt ut i 60-, for ikke å si 70-årene de store pensjonstaperne.

LO og NHO har unngått det store pensjonsslaget i lønnsforhandlingene. De har skjøvet problemene foran seg ved blant annet å utrede diverse spesialordninger, for eksempel om AFP. En utredning de begge har stått bak, kom i forrige uke. AFP ble innført i 1988. Da var poenget at de såkalte «sliterne», de som hadde jobbet et langt liv i fysisk krevende jobber, skulle kunne gå av ved fylte 62 år og få omtrent den samme pensjonen som de får når de fyller 67 år. AFP ble videreført i den store pensjonsreformen som ble innført i 2008. Nå ble AFP definert som en tilleggspensjon som alle kan ta ut når de fyller 62 år, samtidig som de likevel kan fortsette å jobbe. På grunn av levealderjusteringen blir imidlertid pensjonen relativt sett lavere, så mange vil oppleve at det ikke blir all verdens å leve av om de går av med lav lønn når de fyller 62 år og ikke har full opptjeningstid.

Andersen i El og IT vil styrke ytelsesnivået til de som ikke har mulighet til å jobbe etter at de fyller 62 år. Det er ikke enkelt å få til. Poenget med AFP var at en skulle slippe å komme med sykemelding for å kunne slutte i jobben.

AFP er i realiteten en såkalt ren kvalifiseringsordning. Det betyr at en må oppfylle alle kriteriene for å få AFP. Blir en syk når en er midt i femtiårene eller bedriften en jobber i blir avviklet, går en glipp av ordningen. Det er om lag 1300 ansatte hvert år som faller ut av ordningen av slike grunner. Dette vil LO gjøre noe med.

Spørsmålet er hvem som skal betale regningen. Jon M. Hippe i Fafo sier til Klassekampen at det vil koste rundt 900 millioner kroner å tette hullene. I dag koster ordningen 3,6 milliarder. Arbeidsgiverne betaler 2 milliarder og staten det resterende. Ordningen er imidlertid underfinansiert med 13 milliarder kroner. I 2040 vil underfinansieringen beløpe seg til over 40 milliarder.

I NHO er de bekymret for de høye kostnadene knyttet til AFP. Det er store bedrifter som ikke blir medlem av NHO fordi de mener AFP-kostnadene er for høye. Så NHO sier i temmelig tydelige ordelag at de ikke har flere millioner å legge på bordet for en forbedret AFP- ordning.

Stein Lier-Hansen, direktør i NHOs største forening Norsk Industri, mener avtalefestet pensjon (AFP) er blitt en for dyr ordning «for godt betalte menn». Tre av fire mottagere av AFP i privat sektor i 2016 var menn. Om lag to tredjedeler fortsetter å jobbe selv om de tar ut AFP. LOs første nestleder, Peggy Hessen Følsvik mener imidlertid at AFP har bidratt til å løfte pensjonsnivået til mange kvinner over den magiske grensen som gjør at de også kan førtidspensjonere seg om det har behov for det. Sånn sett har AFP en likestillende og inntektsutjevnende effekt, sier hun til VG.

LO gir ikke slipp på AFP. Noe mer bør de klare å hente ut fra arbeidsgiverne. Lønn og pensjon henger sammen. Hvis LO prioriterer bedre pensjon, må de redusere lønnskravet. LO trenger imidlertid å gå flere runder internt for å klargjøre hva de vil prioritere.

Hvis LO vil prioritere å tette hull, må de normale ytelsene gå ned. Det er ikke vanskelig å få til. Det kan tenkes en ordning der AFP også blir noe en opparbeider seg rettigheter til, slik at en får med seg AFP- delen om en mister jobben som 55-åring. Hvis en går i denne retningen, kan en spørre hva poenget med AFP er. Da ender en opp med en tilleggspensjon som fungerer omtrent som innskuddspensjonen.

AFP var en gang forankret i behovet til de såkalte «sliterne». Vi har endt opp med en tilleggspensjon for arbeidsføre med god lønn som fortsetter å jobbe selv om de har fått «pensjonistpensjon».

AFP ville aldri blitt innført i dag. Men det man en gang har sikret seg, gir man nødig slipp på uten at det kommer noe bedre i stedet.