Regi for mer død og elendighet

Hvert niende menneske i verden har ikke nok mat, og utviklingen går nå i gal retning, konstaterer FNs matvareorganisasjon (FAO).

«Antallet sultne mennesker i verden har økt siden 2015, og flere år med framgang har nå snudd», sa FAOs leder Jose Graziano da Silva da han mandag orienterte organisasjonens medlemsland. Mest dramatisk er situasjonene i Somalia, Sør-Sudan, Nigeria og Jemen. 20 - 30 millioner mennesker vil sulte i månedene framover.

600.000 av disse er barn.

Vi er vitne til verdens største humanitære katastrofe siden 1945. Sultkatastrofen er ikke kommet skikkelig på dagsorden i opinionene. Dermed får ikke nødhjelpsorganisasjonene samlet inn de pengene som trengs.

Katastrofen er heller ikke høyt opp på den politiske dagsordenen. Det fører igjen til at FN ikke får de midlene som trengs. I februar annonserte FNs sentrale humanitære samordningsenhet at de ville trenge 4,9 milliarder dollar for å finansiere nødhjelp i de fire katastroferammede landene. Hittil har bare 39 prosent av denne summen blitt donert.

Donald Trump har lagt opp til at en tredjedel av bistandsbudsjettet kuttes neste år. Støtten til landbruksutvikling og ernæring blir halvert. Det betyr at flere millioner barn ikke vil få livreddende matvarehjelp. Også midler til vann- og sanitærprogrammer og utdanning reduseres med bortimot femti prosent og det blir store reduksjoner i bevilgningene til internasjonale kriser, flyktninger, kampen mot aids, barnedødelighet og kjønnsdiskriminering. En rekke av verdens bistandsorganisasjoner og FN ber Kongressen innstendig om ikke å vedta budsjettet Trump legger fram.

Gabriella Waaijma, viseregionsdirektør for Flyktninghjelpen i Nairobi, sier til Klassekampen at vi er vitne til en svært bekymringsfull, global trend der mer nasjonalistiske syn rammer nødhjelp. Hun frykter ytterligere kutt i årene framover.

– Humanitære kriser er i ferd med å få mindre og mindre oppmerksomhet, sier hun.

Det er det samme vi ser i Europa. En voksende nasjonalisme har gjort grenser viktigere enn internasjonalt ansvar.

Flere av EU-landene er svekket økonomisk. Det betyr at de ikke er i stand til å holde bistanden på dagens nivå. Økningen i antallet flyktninger fører til at de brukes mindre på bistand utenfor landets grenser. Også i Norge finansieres en del av kostandene med å ta i mot flyktninger over bistandsbudsjettet.

FN ber alle land om å sette av 0,7 prosent av rike lands bruttonasjonalprodukt (BNP) til bistand. USA er ikke i nærheten av dette, selv om de er den største bidragsyteren. USA står for 25 prosent av det ordinære FN-budsjettet og 28 prosent av budsjettet til de fredsbevarende operasjonene. Hvis Trumps budsjettforslag skulle bli vedtatt, ville det bety at FN må kutte dramatisk i sine hjelpeprogrammer.

Hvis USA kutter i bistanden, er det fare for at andre land vil følge etter. Vi kan altså ende opp med at millioner av mennesker dør av sult fordi de rike landene i verden vil bruke mer penger i eget land. Trump vil gjøre «USA great again» - det skal tydeligvis skje ved at andre kastes ut i elendighet.

USA kan ikke melde seg ut av verden. Kutt i bistanden vil bety økt migrasjon, mer terrorisme, mindre tiltak mot klimaendringer, økt matmangel og mindre matsikkerhet. Det vil skape større ustabilitet i verden - og dette vil slå negativt ut også for USA.

Norge ga i 2015 1,05 prosent av sin BNP til bistand, litt mindre enn Sverige som ga mest. Med jevne mellomrom er det noen som tar til orde for at Norge bør redusere bistanden. I forbindelse med neste års budsjett er det større grunn for Norge til å øke bistanden.

Det er greit at vi fører en restriktiv politikk når det gjelder å ta imot flyktninger, blant annet med den begrunnelse at det er forbundet med store kostander å ta imot flyktninger i et høy-kostnadsland. I så fall bør vi øke bistanden. Det er gode prosjekter verden over som trenger finansiering. Å kutte i bistanden er ikke annet enn nasjonal egoisme, enten det skjer i USA eller i Norge.