Reinsdyr må vike for mer grønn kraft

I 2019 bestemte Solberg-regjeringen å stanse all konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter. Det var det saklig sett ingen grunn til, ut over det at motstanden mot vindkraft vokste seg sterk. Erna Solberg ville ikke ha bråk og kjeft av velgerne for at hun ikke tok naturen på alvor.

Da de rødgrønne toget inn i regjeringskontorene, var de klare på at de ville øke kraftproduksjonen. De ville ha kommunene med på laget for å bygge ut vindkraft. Kommunene får nå en større del av de inntektene vindkraftprosjektene gir. Samtidig har de fått vetorett mot vindkraftutbygging. Den benytter de flittig.

De som snakket høyt om at vi heller bør spare energi i stor skala, hører vi lite fra for tiden. Det er bred politisk enighet om at Norge må skaffe seg mer energi om nye bedrifter skal kunne få den energien de trenger og eksisterende bedrifter det de trenger for å legge om fra fossil til fornybar energi.

Noen snakker varmt om atomkraft. Mulig det. Det vil imidlertid ta i bortimot 15 år før vi kan få bygget og driftet et atomkraftverk.

De fleste har pekt på havvind som et alternativ til vind på land. Det blir svindyrt. Regjeringen vil bruke noen titalls milliarder i subsidier og håper på lønnsomhet om 15 år. Sylvi Listhaug har neppe tall på hvor mange ganger hun har sagt at det er sløsing med skattebetalerens midler å bruke penger på havvind.

Mer vannkraft

Det mest effektive vi kan foreta oss, er å bygge ut mer vannkraft. Men det er over 40 år siden det var bred politisk enighet om at vi ikke skulle bygge ned mer natur for å hente ut mer energi fra landets elver og fosser.

Det er imidlertid bred politisk enighet om at vi skal oppgradere og modernisere dagens vannkraftverk. Vi får se hvor langt den enigheten rekker i praksis.

Lyse Energi ønsker å oppgradere dagens ni kraftstasjoner og bygge fem nye kraftverk tilknyttet de allerede utbygde fallene i Røldal-Suldal. Det vil gi energi på årsbasis til en by på størrelse med Kristiansand eller Stavanger.

Det er for godt til å være sant. Statsforvalterne i Rogaland, Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland vender tommelen ned fordi det kan få negative konsekvenser for den rødlistede villreinen.

Det er mulig med en del kompenserende tiltak, men det vil fort koste 7-8 milliarder kroner. Det truer lønnsomheten i investeringen.

Mathilde Tybring-Gjedde, Høyres energipolitiske talsperson, sier til Aftenposten at det er uholdbart å stanse dette prosjektet. Hun mener det er på tide at vi vekter fornybar kraft høyere i de avveiningene som må foretas, og at vi må leve med at utbygging av energi kan ha negative virkninger på natur og miljø.

Her må regjeringen skjære igjennom, selv om det blir heftige protester mot at det kan få negative konsekvenser for villreinen. En bør imidlertid begrense mulige skadevirkninger ved avbøtende tiltak som har en kostand utbygger kan leve med.

Kraft i Finnmark

Situasjonen i Finnmark er spent. Her er flere større vindkraftprosjekter til konsesjonsbehandling. Det virker som om reindrifts-samene vil si nei til alle prosjektene. Regjeringen kan styre mot en konflikt der samene hevder deres menneskerettigheter blir truet.

Regjeringen har lært av Fosen-saken. De vil måtte dokumentere at de tar hensyn til reinsdyrsnæringen og legge opp til avbøtende tiltak. Likevel vil de neppe unngå bråk.

Siden 2019 har myndighetene beveget seg i snegletempo med å få fram ny energi. Utbyggingen har stoppet opp. Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder for Norsk klimastiftelse, sier til Aftenposten at situasjonen er dramatisk.

50 prosent av energien som brukes i Norge er fortsatt fossil. Vi blir hengende etter i det grønne skiftet fordi vi ikke får fram mer fornybar kraft.

Michelsen mener vindkraft på land er den billigste og raskeste måten å få økt energiproduksjonen på.

Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, sier til Aftenposten at det må bygges ut like mye fornybar kraft de neste seks årene som det er gitt konsesjon til de siste 20 årene. Hun sier vi alt ser tegn på at bedrifter dropper nyetableringer fordi de ikke får garantier for energi.

Fram mot 2030 må vi regne med redusert produksjon av olje og gass. Vi må kompensere for det med bedrifter som baserer seg på grønn energi.

Regjeringen sliter på energipolitikkens område. Den har kommet bakpå når det gjelder å bygge ut grønn energi og vet ikke hvordan den skal sørge for at Norge fortsatt skal kunne ha lavere energipriser enn de har i Europa. Det er det gjort vedtak om på Aps landsmøte og det står i regjeringserklæringen.

Men hvordan de skal få det til, er Ap og Sp uenige om. De skyver EUs fjerde energipakke foran seg. Sp vil legge ned veto mot den. Det vil også Frp. Så hva slags energipolitikk en borgerlig regjering vil føre, er i det blå. Frp blir ingen enklere partner for Høyre enn Sp er for Ap.

Vil ikke provosere EU

Jonas Gahr Støre, som ikke vil provosere EU ved å kutte strømkabler eller melde oss ut av energisamarbeidet gjennom Acer, vil neppe klare å styre unna et energipolitisk slag på landsmøtet til våren. Dette slaget kan Støre komme til å tape. I så fall tvinges Støre til å nærme seg Sp i energipolitikken.

2025 er et valgår. Støre vil gjøre det som er mulig for å unngå en konflikt med EU på energipolitikkens område. Regjeringen er heller ikke lysten på et nytt oppgjør på Fosen-nivå med samene. Derfor kan vi ikke forvente at det skjer så mye på energipolitikkens område det neste halvåret. De som skal styre landet, vi sannsynligvis vente til høsten med å ta bråket som følger med å skaffe landet sårt tiltrengt grønn energi.