Rettsvesenet for de rike

Lagdommer Ruth Anker Høyer synes ikke det er noen grunn til å gå rundt grøten lenger. «Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene eller personer som er villige til å ta stor risiko», sier hun til Dagens Næringsliv. Hun har sjekket en del saker hun kjenner til og hvor konflikten i utgangspunktet handler om små beløp. Det koster fort mellom 300.000 og 700.000 kroner om en taper en sak som behandles både i tingretten og lagmannsretten.

Hun mener tvister som dreier seg om under 500.000 kroner ikke har noe i en rettssal å gjøre. Det er et greit standpunkt å innta, men spørsmålet er hvordan man kan forhindre det. I dag er det få sperrer som hindrer at man kjører full pakke i retten for en fillesak. DN forteller om en strid om noen trær som endte opp med en regning på 300.000 kroner.

Småkrav

I dag har vi en ordning som heter småkrav. Grensen er på 125.000 kroner og advokaten kan ikke kreve mer enn 20 prosent av det beløpet det er uenighet om som honorar. Beløpet kan heves og saksbehandlingsprosedyrene revideres. Ordningen kan bygges ut slik at dommere gis en mer aktiv rolle med sikte på å forhindre at saker tas opp til behandling i retten.

Advokatsalærene har økt sterkt de siste årene. Noen advokater tar 4000-5000 kroner timen. I mindre firma kan timeprisen være en tredjedel. En kan lure på hvorfor advokater tar seg så mye mer betalt enn andre. Svaret er at markedet åpner for det.

For to uker siden tapte den polske legen saken hun anla mot Sauherad kommune fordi hun har fått avskjed som fastlege. Grunnen er at hun ikke vil medvirke til å sette inn spiral på kvinner. Hun mener dette er en form for abort som hun ikke kan godta. Hennes advokat ville ha 1,2 millioner kroner for jobben han hadde gjort for henne. Det er et meningsløst høyt beløp. Det spørs om hun har råd til å føre saken videre uten støtte fra noen.

I straffesaker er det satt en fast en timepris for advokatene som medvirker. Den ligger på rundt 1000 kroner. Dersom man går til et privat søksmål kan en altså ende opp med en femdobbel timepris.

I forbindelse med dom i en sak fremsetter partenes advokater krav om dekning av saksomkostninger. Hvis dommeren mener at en av partenes kostnader er for høye, kan de bli satt ned. Til en dom hører også et vedtak om dekning av saksomkostninger. Hovedregelen er at den som taper, må dekke motpartens saksomkostninger. Prinsippene er greie. Problemet er at beløpene er for høye og at det alt for ofte er en manglende proporsjonalitet mellom partene. Om staten eller en stor bedrift taper, får det ingen konsekvenser. De kan kjøre på. For enkeltmennesker med normal økonomi kan det ende med katastrofe.

Ærlige og oppriktige

Advokater lever av å fakturere timer og de ønsker seg oppdrag. De er derfor ikke objektive om de blir spurt om sjansene for å vinne fram med et søksmål. Heldigvis er det en del som er så ærlige og oppriktige at de fraråder søksmål og dermed går glipp av et fett salær.

Domstolene er ikke i stand til å sørge for at rettsvesenet fungerer som det skal. Politikerne må gripe inn og lage regler for hvordan alle borgere kan gis en reell rettssikkerhet. Noen tjener så lite at de kvalifiserer for fri rettshjelp. Det er vel og bra. Men det er folk flest som må ivaretas med nye regler. En mulighet er å definere en øvre timepris for advokater ut fra hvilken lønn og formue klienten har. Det kan også settes en øvre grense for saksomkostninger ut fra de samme kriteriene. Advokatene vil ikke like å bli regulert på denne måten. Men det er sannsynligvis den eneste måten vil kan få rettsvesenet til å fungere slik det er tenkt når først advokatsalærene har løpt løpsk.