Reverseringspartiet

På område etter område vil Senterpartiet snu utviklingen. De vil ikke ha politireform, ikke en rad sammenslåinger innen høgskolesektoren, ikke kommunesammenslåinger dersom ikke alle er enige, ingen gulrøtter for at kommuner skal slå seg sammen, og i alle fall ingen pisk. Og hvis det er fylker som vil være for seg selv slik de har vært de siste tiårene, skal de få ønsket sitt oppfylt selv om Stortinget har vedtatt noe annet. Og dersom sykehusene vil ha akuttkirurgi og fødestue, skal de få det. Vi skal også ha heimevern som før, selv om Forsvaret ikke ser noe særlig behov for det, og vil nærmiljøet ha en flystasjon eller et forsvarsanlegg, skal det ikke legges ned. Og vil bøndene drive i smått, skal de ikke tvinges til å drive stort.

Det er grunn til å minne om at Arbeiderpartiet har stemt for langtidsplanen for Forsvaret som betyr nedleggelse av de forsvarsanleggene Sp vil beholde. Videre er Ap for regioner. De måtte gi opp sin egen regionreform fordi Sp satte seg på bakbeina og forlangte enighet om regionsgrensene om det skulle bli noe av. Enige ble man selvsagt ikke, og de rødgrønne måtte skrote en reform Ap hadde satt inn mye på å få gjennomført. Nå kommer Ap til dekket bord – til 11 regioner, og det er ansatt 11 nye fylkesmenn som er i gang med å etablere sitt lederteam og legge planer for den nye regionen. Tror Sp virkelig at Ap vil gå i gang med å avvikle noe de er for, kun med den begrunnelsen at det ikke har skjedd på den rette måten? Så bakstreversk er ikke Ap. At det kan bli justeringer i enkelte regioner, er noe annet.

Det Ap ønsker seg

Det regjeringen har fått til på kommunesektoren, er det Ap ønsker seg. Ap mener vi har alt for mange små kommuner. Før valget for fire år siden, var daværende nestleder Helga Pedersen klar på at det måtte kunne brukes tvang i en del tilfeller. Landsmøtet bestemte noe annet. Realiteten er at Ap er fornøyd med at antallet kommuner er redusert, men de kan ikke si det høyt. Den forsiktige bruken av tvang som et flertall at Stortinget har gått inn for, har de ikke vondt av i Ap. Det var slik de selv hadde tenkt det kunne gjøres da de satt med ansvaret. Det kan selvsagt tenkes at en kommune der protestene mot sammenslåing er store, kan få omgjort vedtaket. Men en generell opphevelse av de vedtak Stortinget har fattet, vil ikke Ap gå inn for. Det Stortinget har vedtatt er det Ap ønsker seg. Ap vil at flere kommuner skal fortsette prosessen med å slå seg sammen.

Da de rødgrønne styrte landet, ble akuttkirurgien avviklet på en rekke sykehus. Ap satte ikke en stopper for det det. De mener dette er en god utvikling.

Aftenposten brakte før helgen en oversikt som viste at det gikk den gale veien med det meste av det Sp er opptatt av mens de satt i regjering. Samlet jordbruksareal gikk mer ned under de rødgrønne enn under dagens regjering. Antall kuer har faktisk gått kraftig opp med en landbruksminister fra Frp. Antall skoler hadde en brattere nedgang under de rødgrønne enn under dagens regjering. Like mange gårdsbruk ble lagt ned da Sp satt i regjering og folk flyttet fra landsbygda til byene da de rødgrønne styrte omtrent i samme tempo som de siste årene.

Det hjelper fint lite om Sp sitter i regjering eller ikke. Utviklingstrekkene er de samme. Det sørger Ap for. Det blir ikke annerledes om Ap og Sp skal danne regjering etter valget. Fortsatt er Ap tre ganger så stort som Sp.

I neste periode vil politikerne ha færre milliarder til disposisjon for egne hjertesaker og markeringer. Det vil bli mer krevende å sitte med et regjeringsansvar. Sp er et interesseparti for bønder og de som bor i distriktene. De vil ha fordeler av at Sp har regjeringsmakt. Men i det store og hele er Senterpartiets lodd her i livet å bremse utviklingen. De bidrar lite til å gi landet en ny kurs. Lysten til å reversere alt mulig Erna Solbergs flokk har få vedtatt er stor i Sp. Lysten er betraktelig mindre i Ap. Det vil Sp få merke om de igjen skal danne regjering med Ap.