Risikofri lakseskatt

Da utvalget som har vurdert innføring av en lakseskatt la fram sin innstilling denne uken, fikk vi inntrykk av at de hadde gjort et arbeid til ingen nytte. Flertallets forslag om å innføre 40 prosent grunnrentebeskatning må ut på høring. Men sjansen er stor for at saken bli lagt i en skuff i form av en melding til Stortinget om at regjeringen har andre tanker med næringen enn å beskatte den hardere.

Både Høyre, Venstre og Frp har sagt nei til å innføre en ekstraskatt på havbruk lenge før utvalget la fram sin innstilling om en grunnrenteskatt. NHO, KS og LOs medlemmer i utvalget utgjør et mindretall som ikke vil innføre en grunnrenteskatt.

Klassekampen skriver i dag flere i LO vil beskatte næringen hardere. Det er et åpent spørsmål hva LO vil konkludere med i sitt høringssvar.

Nå varsler KrF at de er klare for å beskatte havbruksnæringen hardere. Steinar Reiten (KrF) sier til Nationen at det er for tidlig å avlyse innføring av et nytt skattesystem for havbruksnæringen. Det spørs om KrF har krefter til å bevege regjeringen i denne saken.

Siv Jensen er ikke helt avvisende. Hun sier til NTB at hun ikke vil utelukke at det blir innført en grunnrenteskatt og at det som er viktig for henne, er at havbruksnæringen på lik linje med andre næringer har gode konkurransebetingelser.

Å innføre en grunnrenteskatt vil ikke svekke konkurransebetingelsene for laksenæringen. Reglene kan utformes slik at dersom det mot formodning skulle skje noe i markedet som gjør at lønnsomheten faller dramatisk, må grunnrentebeskatningen bortfalle.

Klassekampen har brukt kalkulator og funnet ut at eierne av de 18 største selskapene har en samlet formue på ni milliarder. Det samlede overskuddet for disse selskapene i 2018 var på 25 milliarder kroner. Gerhard M. Alsaker i Alsaker Fjordbruk hadde en inntekt på 52 millioner i fjor. Anders Måsøval i Måsøval fiskeoppdrett tjente 8 millioner kroner. Det er jo reneste Aker brygge. Og hva er problemet med det? spørres det. Er det bare i Oslo kaksene skal holde til?

Lønnsomheten innen havbruk ligger langt under det en kan oppnå innen oljenæringen. Men om en vurderer investeringer og omsetning i forhold til resultat, er det grunnlag for å hevde at det drives med superprofitt.

Flere lakseeiere sier de vurderer å flagge ut hvis lakseskatten vedtas.

– Går forslaget igjennom, er jeg usikker på om jeg vil drive videre i Norge, sier Ola Braanaas til Dagen Næringsliv.

Hvor skulle han ellers drive? Selv med en grunnrenteskatt er havbruk meget lønnsomt. Eierne vil årlig kunne ta ut millioner i utbytte. Hvis noen av de som i dag driver, vil trappe ned, vil det være kø av andre som vil drive.

Både lokalsamfunn og eiere kan være trygge på at myndighetene vil ikke beskatte næringen slik at aktiviteten trappes ned og antallet arbeidsplasser reduseres.

Vi har innført en ekstra skatt på olje og gass. Når det viser seg at havbruksnæringen, som baserer seg på at de får benytte norsk natur til næringsvirksomhet, oppnår superprofitt, er det rimelig at det store overskuddet deles mellom eiere og fellesskapet.

Skatt kan gi negative virkninger. Når staten reduserer noens formue, vil de ha mindre midler til investering. Det argumentet kan en bruke for ikke å beskatte næringslivet i det hele tatt. Men næringslivet må bidra til fellesskapet etter evne. Innen havbruk er evnen til å bidra stor. Derfor kan en innføre en grunnrenteneskatt uten at det får negative konsekvenser.

Det sitter langt inne å få Senterpartiet med på å trekke millioner ut fra distriktene. Derfor sier de nei til å innføre en grunnrenteskatt. De vil heller ha ordninger som gjør at kommunene blir sittende igjen med økte inntekter. Selv om Ap og SV har gått inn for å innføre en grunnrenteskatt, vil ikke Geir Pollestad, Sps næringspolitiske talsperson, være med på at opposisjonen er splittet.

– Vi skal nok klare å sikre et kompromiss som sikrer kommunene en større andel, sier han til Finansavisen.

Det må kunne tolkes slik at de blir med på å innføre en grunnrenteskatt dersom kommunene får økte inntekter. Å ta fra søkkrike laksebaroner og overføre midler til kommunene er mer spiselig for Sp enn å føre dem inn i statskassen.

Siv Jensen trenger flere skattemiliarder. Hvis hun ikke faller for fristelsene til å hente inn noen milliarder fra laksemilliardærene, vil en eventuell rødgrønn regjering sørge for det. Lakseskatt kan da bli en god sak for Ap og SV i valgkampen.