Rødgrønn frys av lederlønningene

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) reagerer på de økende forskjeller i samfunnet. Det har han til felles med lederne i Ap og SV som Vedum etter alle solemerker skal danne regjering sammen med til høsten.

Det ville ikke mangle på utspill om tiltak for å redusere de økende økonomiske forskjellene i samfunnet framover.

På Politisk kvarter i NRK i dag lanserer Slagsvold Vedum et forslag som bare et prat og et som er så konkret at de rødgrønne vil måtte gjennomføre det.

Han vil fryse lønningene til ledere i staten som tjener mer enn 1,5 millioner kroner.

Her snakker vi om tre grupper ledere; de i forvaltningen, i heleide statlige aksjeselskaper som driver konkurranseutsatt virksomhet og ledere i aksjeselskaper der staten har en større eller mindre eierandel.

Vedum har rett i at det ikke er vanskelig å innføre en lønnsfrys for ledere i forvaltningen. Her har regjeringen full styring. De slipper å pålegge styrer å gjøre det.

Dette kommer til å skje om det blir et regjeringsskifte. SV er like ivrig som Sp på å få demonstrert at det tar grep for å bremse lederlønningene.

Ap vil bli med på ferden, et godt stykke på vei.

Det er litt mer komplisert å innføre lønnsfrys for ledelsen i sykehusene.

De er organisert som helseforetak og ledes av et styre. Så her må helseministeren holde et foretaksmøte der det blir vedtatt lønnsfrys.

Sjefene for de regionale helseforetakene hører til lønnsadelen i den ikke- konkurranseutsatte delen av offentlig sektor.

Både SV og Sp vil avvikle de regionale foretakene. De vil bli avviklet med mindre Ap bestemmer seg for at de vil kjempe for de regionale tiltakene og heller gi SV og Sp tydelige seiere på andre områder.

Den neste gruppen Vedum vil innføre frys for, er de statseide selskapene som konkurrerer med kommersielle aktører.

Han nevner NRK som eksempel. Han sier det ikke er noen grunn til at NRK-sjefen skal tjene 3,4 millioner kroner i året.

Grunnen til at NRK-sjefen har så pass høy lønn, er at NRK konkurrerer med andre mediebedrifter der toppsjefene i alle fall ikke tjener mindre enn dette.

Det kan argumenteres med at NRK lever av lisens og ikke av markedet slik andre medieselskaper gjør.

Utgangspunktet for styret i NRK, som fastsetter kringskastingssjefens lønn, er imidlertid at lønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende.

Uansett hvor høy lønn en toppsjef har, vil styret si at lønnen er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Trygve Slagsvold Vedum mener dette er et for upresist styringssignal.

Han kan like godt først som sist droppe å få Equinor, eller andre selskaper hvor staten har et deleierskap, til å styre etter andre kriterier.

Staten kan heller ikke pålegge et styre å fryse lønnen til toppsjefen i et børsnotert selskap. Et styre vil ikke finne seg i en slik overstyring.

Å fastsette lønnen til toppsjefen i et børsnotert selskap er styrets ansvar. Basta. Slik tenker styreproffene.

Når det gjelder NRK og Vy, der de som sitter i ledergruppen har en årslønn på et rundt tre millioner kroner, kan regjeringen gi beskjed om å innføre frys i lederlønningene. Hvis styret ikke vil det, kan de sette inn et nytt styre. Det er rimelig fort gjort når en er eneeier.

Det kan være det er like greit å begynne med å skifte ut styreleder som vil være med på notene. Da vil regjeringen få det som de vil. Noen styreledere og ledere, vil sikkert trekke seg i protest mot statlig overstyring.

Det blir ikke vanskelig å erstatte dem.

Trygve Slagsvold Vedum vil nedsette en «lavtlønnskommisjon» for å vurdere utviklingen og foreslå mulige tiltak.

Dette blir bare prat. Vi vet mer enn nok. Dette rapporteres årlig. Staten kan ikke gjøre noe med lønnsnivået for servitører, lagerarbeidere, hotellansatte, for å nevne noen lavtlønnede.

Lønningen til disse gruppene avgjøre i forhandlinger. Her kan ikke staten gripe inn.

Vil Trygve Slagsvold Vedum bidra til at lavtlønnede skal få økt sin kjøpekraft, får han gi skattelette. Det er enkelt. Ved å prate om en lavtlønnskommisjonen legger Vedum seg tett opp mot det som i Matteusevangeliet (kapittel 7 vers 9) betegnes som å «gi steiner til de som ber om brød»