Russiske provokasjoner

I går tok regjeringen bladet fra munnen og sa rett ut at det er Russland som står bak dataangrepet på Stortinget.

Russland brøt seg inn for å få tak i eposter, personnummer og bankinformasjon til ansatte og stortingsrepresentanter.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide betegnet hendelsen som alvorlig og gjorde det klart at regjeringen ikke ville godta den slags angrep mot landets nasjonalforsamling.

Den russiske ambassadøren ble kalt inn på teppet.

Ambassadøren og andre representanter for Russland har avvist beskyldningene og hevder dette bidrar til å skade forholdet mellom de to landene.

Dette er standard-svar fra russiske myndigheter når de blir beskyldt for spionasje, brudd på internasjonale konvensjoner eller det vi kan kalle brudd på internasjonal folkeskikk.

For vel en måned siden slo Angela Merkel fast at den russiske opposisjonsleder Aleksej Navalnyj ble forgiftet og at det var Russland som sto bak.

Hvilke sanksjoner EU til slutt lander på, er ikke klart.

For to år siden anklaget den britiske regjeringen Russland for å ha forgiftet den russiske eksspionen Sergei Skripal og hans datter Julia.

I USA er en ennå ikke ferdig med å avdekke Russlands innblanding i presidentvalget for fire år siden.

Michael Tetzschner kaller i Aftenposten i dag Russland for en «pøbelstat» og hevder «Putins regime er i ferd med å legge etter seg en stripe av blodspor og gift som ikke er verdig en sivilisert stat.»

Det er grunnlag for å rette besk kritikk mot Putin og hans regime.

I den grad det er noe poeng å gradere stormakter ut fra brudd på folkerett, menneskerettigheter og demokrati, kommer USA langt bedre ut enn Russland og Kina. Om Russland er verre enn Kina, kan diskuteres.

Norge valgte å logre for Kina etter at landet boikottet oss som følge av at fredsprisen i 2010 ble delt ut til den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo.

Nå går Norge stille i dørene om brudd på menneskerettigheten og håper å få landet en handelsavtale med Kina.

Om Donald Trump skulle vinne valget i USA, vil landet kunne utvikle seg i temmelig uspiselig retning. Men de er vår allierte. Det betyr at vi må forholde oss til dem og godta det meste.

USA har til alle tider drevet med spionasje og annen suspekt virksomhet. De har intervenert i land der USAs interesser har vært truet. Innblanding i andre lands indre anliggender er en spesialøvelse for amerikansk etterretning og spionasje.

Krigen i Irak var begrunnet med at landet svømte over av masseødeleggelsesvåpen. Ettertiden har vist at det var løgn og manipulasjon fra krigshisseres side som førte til at USA gikk inn militært.

USA har også sine svin på skogen når det gjelder spionasje og avlytting. I 2017 ble det avslørt at USA har avlyttet mobiltelefonen til Angela Merke og andre europeiske toppolitikere. USA måtte tåle beinhard kritikk.

De innrømmet ikke ulovlig overvåkning. Følgelig kom det ingen beklagelse. Saken døde hen.

Dataangrepet mot Stortinget får heller ingen konsekvenser. Saken vil dø hen.

I 2010 ble det også avslørt at USA drev systematisk og ulovlig overvåking av nordmenn fra en bygning i Oslo. Politikerne protestere heftig. Saken døde hen selvsagt.

Stormaktene tar seg til rette. De har alltid drevet med spionasje og alvorlig overvåkning. Nå skjer det i økende grad via digitale angrep.

Forholdet mellom USA og Vesten forverret seg kraftig etter at Russland i 2014 annekterte Krim og støttet det militære opprøret i Ukraina. Omfattende sanksjoner er blitt innført.

NATO hevder Russland i økende grad representerer en militær trussel mot Vesten. Derfor trappes den militære aktiviteten opp nærmere Russland.

I Russland tolkes dette som økt aggresjon fra Vestene side. Russland svarer med flere provokasjoner. Vi er inne i en vond sirkel.

Forholdet til Russland blir stadig kjøligere. Neste provokasjon fra Russlands side kan komme der vi har felles grense, på Svalbard eller i Barentshavet.

Norge hadde hatt mye å tjene på et mer normalisert forhold til Russland. For tiden ser ikke det ut til å være mulig. Vi følger NATOs linje.