Leder
Saglie lukker munnen
Når luringen Trygve Slagsvold Vedum forsøker å ta departementsråd Tor Saglies kritiske merknader til politireformen til inntekt for egen motstand og svartsyn, vil Saglie svare med øredøvende taushet i framtiden.
Når toppbyråkrater stort sett ikke uttaler seg om aktuelle saker, er det fordi politikere og medier vrenger og vrir på det de sier, slik at de ikke kjenner igjen sine poenger. Departementsråd i Justisdepartementet, Tor Saglie, sa ja til å holde et foredrag om politireformen på et faglig seminar på Universitetet i Oslo. Det skulle han aldri gjort. Det mener han i alle fall selv. Det skal ikke skje igjen, sier han til Nationen.
Politireformen inneholder målformuleringer som «ikke henger på greip», sa Saglie. Han hevdet reformen er ikke godt nok utredet, og at problemer vil materialisere seg over tid og kanskje øke konfliktnivået.
– Politikerne kommer ofte til raske konklusjoner uten at alle vurderinger av kostander og tiltak er gjennomført. De vil vise handlekraft og gjennomføringsevne, sa Saglie. Han pekte på at det planlagte beredskapssenteret ble en symbolsak og at de tre milliardene det koster «kanskje kunne vært brukt på andre ting».
En måned etter foredraget dukker Trygve Slagsvold Vedum opp og hevder «det har vi sagt hele tiden». Han hevder reformen ble solgt inn med løfter om flere ressurser, men at det ikke er blitt innfridd. Senterpartiet stemte mot reformen. Saglie understreker imidlertid overfor Nationen at politireformen er både riktig og nødvendig, og at han står helt og holdent bak den.
Derfor er det grunn til å lytte til Saglie, men ikke misbruke hans poenger slik Trygve Slagsvold Vedum gjør.
Det er selvsagt mulig å være tilhenger av politireformen og peke på hva som kunne vært gjort bedre ut fra et faglig perspektiv. Saglie er en lojal byråkrat i sinn og sjel. Han har vært departementsråd i Kommunaldepartementet, direktør ved Universitet i Oslo og i 2006 ble han første direktøren i nyskapningen Nav. Saglie vet alt om reformer som ikke er godt nok forberedt. Han har kjent det på kroppen i flere år i Nav. Derfor er det grunn til å lytte til Saglie, men ikke misbruke hans poenger slik Trygve Slagsvold Vedum gjør. Saglie trodde det ville være mulig å gi faglige vurderinger av en reform uten å at dette ble brukt i den politiske debatten. Det er det ikke. Derfor blir han taus i framtiden.
Saglie har rett ut fra sitt faglige perspektiv. Samtidig vet han bedre enn noen at politikerne må kompromisse for å få bred nok oppslutning om store reformer. Da blir det gitt løfter som ikke kan holdes, og det lages målformuleringer «som ikke henger på greip», for å bruke Saglies uvanlige ubyråkratiske ordvalg. Reformen er ikke feil. Vi går ikke i feil retning, men flere problemer kunne vært løst på forhånd framfor å løses etter «veien blir til mens vi går»–prinsippet.
Etter 22 juli–terroren dukket det opp en del idéer som ingen ville ta belastningen med å være imot. Rapporten fra 22.juli–kommisjonene ble sett på som en bibel. For politikerne gjaldt det å vise at de handlet. Det var ikke lett å være imot. Det er verd å merke seg at Saglie stiller spørsmål ved om det er vel anvendte penger å bygge et beredskapssenter til tre milliarder kroner. Saglie mener dette er blitt en symbolsak, en dyr sådan.
Å få etablert et beredskapssenter i Oslo har vist seg ikke å være så lett. Alnabru, som første stedsvalget, ble forkastet. Nå protesterer naboene heftig mot den nye plasseringen på Taraldrud i Ski kommune. De motsetter seg at barn og skoleungdom skal vokse opp til støy fra politiet som trener på å bekjempe terrorister. For tre måneder siden ble beredskapssenteret lansert som et vedtak i regjeringen. Senteret skal stå ferdig i 2021. Om de protesterende vil vinne fram, er ikke godt å si. De vet nok også å utnytte Saglies tvil om dette er vel anvendte milliarder. Om noen politikere våger å bryte ut av den enigheten som omgir denne symbolsaken, er også uklart. Hvis ikke Saglie har tatt fullstendig skrekken, kunne han hvisket noen i øret om hva som kan være alternativet til et sentralt beredskapssenter. Det kan da ikke være umulig at forsvaret kan stille noen av sine øvingssenter til disposisjon for politiet i perioder på året. Det koster flesk å holde et stort senter gående hele året for å trene politiet i beredskap. Politiet trener da på beredskap i dag selv om de ikke har et gedigent senter til tre milliarder til disposisjon til alle døgnet tider. For å si det med Saglie: Disse pengene kunne kanskje vært brukt på andre ting.