Sandbergs selvmål

Per Sandberg har hatt flere dager på seg til å rydde opp etter sin uanmeldte feriereise til Iran. Han har snakket med Erna Solberg som aksepterer at han fortsetter som statsråd selv om han har brutt regjeringens regelverk. Sandberg har beklaget at han ikke meldte fra på forhånd om feriereisen med sin unge kjæreste til Iran og at han tok med seg mobiltelefonen – som ikke var sikkerhetsklarert. Han har også hatt med seg mobilen på reise til Kina.

Selv om opposisjonen og mediene ikke er ferdig med saken, var den på et vis avsluttet med at Sandberg beklaget og Solberg sa hadde tillit til ham. Så roter Sandberg det hele til igjen med sine uttalelser til pressen i går.

Han sier han hadde gode grunner for ikke å informere om sin reise på forhånd og for å ta med mobilen. Hvilke grunner da? Nei, det vil han ikke si noe om. Sandberg er ikke født i går. Han er en erfaren politiker som vet hvordan mediene og opposisjonen agerer når politikere serverer halvkvedede viser.

Ved å si det finnes grunner til ikke å informere statsministeren om reise og brudd på telefonrutinene, får saken en ny omdreining. Det er et funn for pressen og opposisjonen å få servert en statsråd som har hemmelige grunner for å bryte regjeringens regelverk.

Sandberg kunne umulig ha planlagt å si det han sa. Det må ha oppstått et behov hos Sandberg for ikke så stå helt naken og avkledd med sin innrømmelse av å ha brutt regelene. Sandberg sier hanangrer på at han tok med seg telefonen og unnlot å varsle Statsministerens kontor om reisen til Iran. Men han vil ikke at vi skal tro han er helt ute på bærtur. Han hadde sine grunner.

Erna Solberg må nok ta en ny prat med Sandberg. Hun må også besvare spørsmål om hva hun synes om de grunnene Sandberg har for ikke å bry seg om reglene.

Sandberg virker så pass kjørt at han roter det til for seg selv. Det er ikke uvanlig når en opplever presse fra alle kanter og skal forsøke å forklare mediene og opposisjonen – som er innstilt på å ta det meste i verste mening.

Sandberg stiller ikke med manus fra kommunikasjonsrådgivere. Han snakker ut fra eget hode og hjerte. Slikt blir det en del leven av. Frp lever imidlertid godt med at de har en nestleder som representerer folkets røst, som opptrer med temperament og slenger med leppa på en noe upassende måte til tider. Sandberg er en god provokatør. Han kan fleske til og skape debatt. Sandberg tør der andre tier. Men i selvforsvar er han elendig. Han har mistet dømmekraften i sin egen sak. Det startet med at han sa det var tøv å være opptatt av at han reiste til Iran på en privat feriereise. Så feil går det an å ta. Så blind går det an å være for det en selv steller i stand.

Opposisjonen har bestemt seg for å kjøre videre på sikkerhetssporet. Stortingsrepresentant Terje Aasland (Ap) sier til VG at Sandbergs forsøk på å forklare seg står til stryk og at Solberg-regjeringen ikke tar sikkerheten på alvor. Han mener Sandbergs atferd viser manglende evne og vilje til å ta innover seg helt vesentlige sikkerhetsrutiner for å ivareta sensitiv informasjon og opplysninger som kan være av interesse for andre.

Opposisjonen ber om PSTs vurdering av Sandbergs regelbrudd. Hvilken form dette skal få, er uklart. PST har andre interesser enn mediene og opposisjonen. De opererer ut fra et «gjort og gjort»- perspektiv. De har ingen interesse av å informere om det de kan han funnet på Sandbergs mobil, for eksempel. Ellers er det nok av eksperter i mediene som kan fortelle om hva iranere og kinesere kan ha funnet på for å skaffe seg informasjon om norske statshemmeligheter via Sandbergs telefon.

Hvis vi antar at Erna Solberg har fått alle relevante opplysninger fra PST, har hun rimelig kontroll på situasjonen når hun konkluderer med at Sandberg kan fortsette som statsråd. Hun vet imidlertid ikke hvor hun har KrF, som sitter på vippen på Stortinget. Hvis Knut Arild Hareide har samlet mot gjennom sommeren til et kjør mot regjeringen som ender med mistillit, er det riktignok mer å hente for ham og KrF i «objektsikringssaken», der det skal være kontrollhøring 27. august.

Per Sandberg kan regne med at han overlever som statsråd, men han vil bli varig svekket som politiker fordi mange i eget parti lurer på hva som driver han. Noen i Frp vil nok bruke denne saken for å få avviklet Per Sandberg som nestleder.

Hvor langt inn i sjelen Sandberg er rystet av det kjøret han opplever, er ikke godt å si. På sett og vis handler dette om at han får smake sin egen medisin. Sandberg er blant de mest hardtslående politikerne. Det er en ny erfaring for ham å bli møtt med besk kritikk fra sine egne. Det kan gi grunnlag for en nyorientering. Sandberg har byttet ut rollen som «løs kanon» med å være ansvarlig statsråd. Det har gått meget bra frem til nå. Sandberg opptrer riktignok ikke som en glattslikket byråkrat. Det dukker stadig opp saker der han har uttalt seg vel frist til statsråd å være. Når det gjelder sin påståtte private feriereise til Iran, har han tråkket uti det med begge beina og vist slett dømmekraft.