Senterpartiet er blitt det nye konservative partiet

Senterpartiet har etablert seg som landets tredje største parti. De ligger på enkelte målinger helt oppe i 15 prosent. Det er 3-4 prosent foran Frp.

Trygve Salgsvold Vedums vinnerformel er å hugge løs på alle tegn til sentralisering og sammenslåing av mindre enheter enten det skjer på lokalt plan eller ute i distriktene.

Sp samler opp all misnøye som følge av kommunesammenslåinger og omorganisering innen politiet, universiteter, Nav, sykehus, Vegvesenet og andre offentlige etater.

Overalt handler det om at det blir færre kontorer på mindre steder. Kompetanse skal samles. Etter hvert som stadig flere tjenester digitaliseres, trenger enn ikke være til stede lokalt slik som tidligere når også kommunikasjonen er blitt bedre.

Utviklingen fører til at mange lokalsamfunn mister arbeidsplasser. Trygve Slagsvold Vedum setter ord på hva de opplever i lokalsamfunn rundt omkring.

Kritikken mot sentralisering og tro på at alt blir bedre og billigere med større enheter finner også gjenklang i byer og tettsteder.

Tradisjonelt var Høyre et konservativt parti som snakket om å bevare. Slik er det ikke lenger. Høyre er blitt et parti som vil ha endringer.

Seks år i regjering har dessuten ført til at den ideologiske profilen er blitt utydelig. Erna Solberg har gjort Høyre til et avideologisert styringsparti.

Sp er blitt det nye konservative partiet. Det er de som snakker høyest om tradisjoner og om verdien av det som har vokst fram over tid og har vist seg relativt slitesterkt. Hadde det vært opp til Sp, hadde de fortsatt holdt fast på statskirken.

Når alle roper høyt om vilje til endring, digitalisering og effektivisering, profitterer Sp på å advare mot å svekke bærekraften i de strukturer og fellesskap vi har.

Trygve Slagsvold Vedum framstår som en folkelig og saktegående vismann som tråkker langs de gamle stier framfor å løpe heseblesende rundt drevet av siste skrik innen modernisering og effektivisering.

Slagsvold Vedum lykkes med å profilere seg som en motstrømsprofitør.

Trygve Slagsvold Vedum har også truffet godt i opinionen i innvandringspolitikken. Han er mer kritisk til innvandring enn Venstre, KrF og SV, men han er påpasselig med ikke å ta i bruk en retorikk som kan få noen til å plassere Sp i bås med Frp.

Sp inntar en restriktiv posisjon, men er ikke ute etter å vinne velgere ved å profilere seg som et innvandringskritisk parti.

Det er på klimapolitikkens område Trygve Slagsvold Vedum sliter.

Sp er ingen pådriver for at landbruket skal sørge for betydelig mindre utslipp av klimagasser. Slagsvold Vedum er bortimot på linje med Frp når det gjelder økte avgifter på drivstoff, for eksempel. Grunnen er at de på bygda er avhengig av bil og traktor.

Kritiske røster hever seg og advarer Sp mot å ende opp som en sinke i klimapolitikken. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe er blant de som ikke er fornøyd.

I Vårt Land i dag etterlyser nestoren Per Olaf Lundteigen en mer offensiv holdning fra Sps side i klima- og miljøpolitikken.

Lenger bak i avisen har Geir Pollestad som er partiets næringspolitiske talsperson, skrevet et innlegg der det heter at «det er ingen ting galt med miljøpolitikken til Senterpartiet, selv om noen forsøker å fortelle en annen historie».

Pollestad skriver at alle klimatiltak må vurderes ut fra hvilken effekt de har, om det reelt sett kutter utslipp og ikke bare flytter utslipp og om tiltaket slår ut sosialt rettferdig.

Det er det tredje kriteriet Sp sliter med. Økte avgifter for å få ned forbruket vil slå uheldig ut for de som forbruker mest. Hvis vi ikke skal gjennomføre tiltak som kan slå ut skeivt, er det ikke mye vi kan få gjort. En må heller forsøke å kompensere om tiltak slå for uheldig ut.

Pollestads «alt er som det skal være»- holdning bør ikke Trygve Slagsvold Vedum godta. Han bør lytte til de i sitt eget parti som krever at Sp ikke ender opp som et motstrømsparti i klimapolitikken.