Skatteforvirret NHO

NHO forholder seg vanligvis til realitetene i det samfunnet de er en del av selv om de fremmer urealistiske krav på vegne av sine medlemmer – bedriftene og deres eiere. I årevis har de kjempet innbitt mot formuesskatten, men den er ennå ikke utryddet, kun redusert. Kommer de rødgrønne til makten, kan de være ganske sikre på at den blir justert opp igjen. Formuesskatt vil et flertall av politikerne ha, uansett hvor mye NHO klager og bærer seg.

Nytt av året er at NHO har skaffet seg en ønskekvist for å lete fram mulige kilder for redusert skatt for bedriftene. De foreslår på ramme alvor at selskapsskatten som i dag er på 23 prosent av bedriftenes overskudd, på sikt skal skrotes. Begrunnelsen er at den ikke er tilpasset dagens økonomi.

– Skatten tar utgangspunkt i hvor kapitalen befinner seg geografisk, noe som i mange sammenhenger er bortimot umulig. Kildebaserte kapitalskatter gir lavere kapitalavkastning, forskjellsbehandling av ulike typer selskaper og kompliserte skatteregler, sier sjeføkonom Øystein Dørum til Dagens Næringsliv (DN).

Det er som å høre Schibsted klage over at Google og Facebook soper inn milliarder fra norske aktører, mens de kun betaler knapper og glansbilder i skatt.

Skatt er kompliserte greier og verden er ikke rettferdig. Det betyr riktignok ikke at en skal gi opp å regulere og kreve inn skatt. Det er bedrifter som går med overskudd som betaler selskapsskatt. Det er de som har økonomisk bæreevne til det. Selskapsskatten kan ikke erstattes av skatt på eiendom, forbruk via merverdieavgiften og økt skatt på naturressurser, slik NHO ser for seg. Om en skulle forsøke seg på en slik inndekning, ville bedrifts-Norge endt opp som en slagmark. Det vil selvsagt ikke NHO. Derfor foreslår de i realiteten en gigantisk skattereduksjon.

Selskapsskatten var tidligere 28 prosent. En skulle tro NHO var fornøyd med fem prosents reduksjon. NHO tror imidlertid selskapsskatten må ned fordi Norge må tilpasse seg utviklingen i andre land. Det har NHO rett i. Det er derfor skatten er redusert, og den kan komme til å bli satt ned ytterligere. Men politikerne i EU har våknet. Kampen mot skatteparadisene skjerpes. Det skal lages nye regler for å ramme globale selskaper som Google og Facebook. I EU ser en ikke for seg at skatt på selskaper skal droppes. Myndighetene trenger sårt disse skatteinntektene. Det kan ende med at EU setter en stopper for at land skal konkurrere mot hverandre ved å tilby lavest mulig selskapsskatt.

Guttorm Schjelderup, professor og leder ved Senter for skatteforskning ved NHH, sier til DN at NHOs forslag vil øke ulikhetene i Norge fordi det vil føre til at en god del vil opprette eget selskap framfor å være lønnsmottaker, og slik spare skatt.

Det som er positivt ved det NHO foreslår, er at det løfter fram skatt på eiendom som en ny inntektskilde for samfunnet. Så langt har de borgerlige vært fullstendig døvhørte når det gjelder skatt på eiendom, selv om det er unison enighet blant økonomer om at det vil være fornuftig. Det investeres i dag for mye i eiendom. Investorer bør heller investere i virksomhet som skaper arbeidsplasser.

Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty har pekt på at det må tas grep for å sikre en bedre fordeling av verdiskapningen i samfunnet for at staten fortsatt skal kunne finansiere blant annet velferdstjenester. Kapital hoper seg opp hos de som skaffer seg kapitalinntekter. Det er langt mindre lønnsomt å arbeide. Skatt på arbeidsinntekter og forbruk er ikke tilstrekkelig for dekke statens finansieringsbehov.

NHOs drøm om null arveavgift, null formuesskatt og null selskapsskatt er en marerittlignende drøm i et slik perspektiv. NHO bør slutte med å sitte ved ønskebrønnen og lansere forslag som faller døde til jorden. De bør innstille seg på at i framtiden skal de som driver næringsvirksomhet beskattes minst like hardt som de beskattes i dag, av den enkle grunn at staten trenger pengene. NHO bør engasjere seg internasjonalt i kampen mot skatteparadisene, økt kontroll og innsyn i kapitalflyten mellom landene, skjerpet skatt for internasjonale selskaper og at bedrifter som går med overskudd skal vise samfunnsansvar ved å betale skatt på dagens nivå.

Forestillingen om at det er like bra for samfunnet at bedrifter ikke skal betale skatt fordi det er blitt så komplisert, er en vrangforestilling de bør søke behandling for.

Når politikerne i EU kommer til sans og samling, bør de innføre skatt både på arv og formue. Det er i denne retningen det må gå om den samfunnsordning som preger de toneangivende landene i EU skal føres videre. Det finnes alternativer. Det er bare å kaste sine øyne på det Donald Trump forsøker på i USA. Samfunnet holder på å falle sammen på grunn av økt fattigdom, en middelklasse som skrumper inn og en liten kakseklasse som får hånd om en stadig større andel av verdiskapningen. Og den medisinen Trump foreskriver er skattelette. Det vil virke på kort sikt og gjøre forholdene enda verre på lang sikt.

Det virker som om NHO har forsynt seg av Donald Trumps pilleglass merket «universalmiddel skattelette». Det er bare å spytte ut pillen. Den slags er det knapt noen politikere som tror på her hjemme på berget.