Skattekutt som vidundermedisin

Før i tiden var det slik at de borgerlige maste om skattekutt, mens venstresiden snakket overbevisende om skattenes velsignelser. Høye skatter, særlig for de rikeste, er nødvendig for å sikre gode velferdsordninger, var omkvedet. De borgerlige argumenterte for at skattekutt bidrar til økt verdiskaping.

Vi har endt opp med at alle partiene er enige om at skatter må kuttes. Partiene vil ikke ta seg tid til å vente på at renta settes ned. 

Ap/Sp-regjeringen legger opp til et kutt i inntektsskatten for privatpersoner på 16,8 milliarder kroner neste år. Det er langt fra nok for opposisjonen. 

• Frp kutter skatter for 60 milliarder kroner mer enn regjeringen, og kutter dermed inntektsskatt til enkeltpersoner med 27,5 milliarder kroner mer enn det regjeringen legger opp til .
• Høyre nøyer seg med å kutte 18 milliarder kroner, 10 milliarder mer kutt enn regjeringen ser for seg.
• Venstre vil kutter skatter for 22,4 milliarder kroner, det er 5,6 milliarder kroner mer enn regjeringen kutter. 

De åtte årene Erna Solberg var statsminister, reduserte hennes regjering formuesskatten, men fjernet den ikke. Nå garanterer Høyre at denne skatten skal bort, i alle fall på såkalt arbeidende kapital, om de får regjeringsmakten til høsten.

I det alternative statsbudsjettet Høyre har lagt fram, kuttes formuesskatten med 8. 13 milliarder kroner. På Klassekampens forside i dag kan vi lese at det betyr at de 4590 rikeste i landet vil få redusert skatt. 0,1 prosent av folket vil nye godt av 52 prosent av kuttet i formueskatten.

SV legger opp til at de som tjener under 800.000 kroner skal få mindre skatt. De som tjener over én million, vil få betydelige økninger i skatten. Partiet er med på å øke bunnfradraget på formuesskatten, men de vil innføre et nytt trinn med økt sats for formuer over 100 millioner kroner.

Formuesskatten, inntektsskatten og avgiftene skal økes med til sammen 34 milliarder kroner på årsbasis om SV får det som de vil. Ap kjenner presset fra Frp og Høyre og har lite å gi på skatteområdet.

Skatt seiler opp til å bli et viktig tema i den kommende valgkampen. Nesteleder i Ap, Jan Christian Vestre, har åpnet for at de kan vurdere å øke bunnfradraget for formuesskatten. Det kan være et tegn på at de presses over på defensiven i debatten om formuesskatt.

Nei til EU

Torsdag var det 30 år siden Norge for andre gang sa nei til EU. Meningsmålinger viser at oppslutningen om EU øker, særlig hos unge menn. Men det er fint lite som tyder på at vi beveger oss inn i en ny debatt om vi skal søke om medlemskap igjen.

Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt at Norge bør søke et tettere samarbeid med EU når det gjelder helse og sikkerhet. Han har imidlertid ikke tatt til orde for en debatt om medlemskap. Det kan endre seg om Donald Trumps inntreden i Det hvite hus får handelsmessige konsekvenser for Norge som vi ikke klarer å løse alene eller at EU får en tydeligere rolle tilordnet Nato.

Mer til Ukraina

Under koronapandemien overgikk partiene hverandre med å gi støtte. De ga for eksempel olje- og gassindustriene mer enn de hadde bedt om.

Utviklingen går sin skjeve gang i Ukraina. Stortinget samlet seg torsdag om å øke støtten til Ukraina til 35 milliarder kroner. Det er 20 milliarder mer enn det regjeringen la opp til. Det går bra. Vi holder oss fortsatt innenfor handlingsregelen.

SV og regjeringen sliter med å bli enige om budsjettet. Når vi bruker 20 milliarder mer enn det regjeringen så for seg i støtte til Ukraina, kan ikke SV forvente å hente ut mer fra oljefondet til sine hjertesaker. I helgen må partilederne på banen for å finne en løsning

Sykefraværet øker

Sykefraværet økte med 1,6 prosent i tredje kvartal, til 7,19 prosent. Det er på samme nivået som toppen under svineinfluensaen i 2009. Arbeidsminister Tonje Brenna sier som hun pleier: «Vi må ta grep for å få ned sykefraværet.» Men hun vet ikke hvilke grep som skal tas. Hun vet bare hvilket grep som ikke skal tas – å gjøre endringer i sykelønnsutbetalingen

Her er LO helt på linje. Men, hvis «full lønn under sykdom» skal ha status som en hellig ku de neste fire årene, sier NHO takk for seg til samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv. Brenna innkalte partene til to krisemøter om IA-avtalen denne uka. Nytt krisemøte er berammet til onsdag.

Vi har denne uken snakket med de som mener vi vil få ned sykefraværet og samtidig utføre de samme arbeidsoppgavene om vi jobber 4 dager i uka: – Hvorfor skal vi jobbe oss syke, når det finnes alternativer? 

Mange liker denne tanken. En fersk undersøkelse viser at 7 av 10 kan tenke seg firedagers arbeidsuke. Men fortvil ikke, motstemmene er tydelige. Even Bolstad i HR Norge er veldig skeptisk. Han påpeker at vi allerede jobber mindre i Norge enn i andre land. 

Det er ikke bare fire dagers arbeidsuke som kan gjøre arbeidslivet bedre. Vi omtaler en undersøkelse som vise at også Kunst kan gjøre arbeidslivet bedre.

Trond Giske og Hadia Tajik

Blir Tajik straffet for sin rolle i #metoo-oppgjøret? Morgenbladet stiller spørsmålet. Jeg skriver at Hadja Tajik er stjerna som sluttet å lyse. | Hadia Tajiks seier i #metoo-maktkampen mot sin rival, Trond Giske, ble begynnelsen på hennes fall fordi hun tråkket feil i sin måte å bruke makt på. Boken Partiet som kom ut for vel en måned siden, beskriver hvordan maktkampen foregikk. Hadia Tajik fikk stor støtte for sin kamp for kvinnene som varslet, men hun fikk også innbitte motstandere som mener hun tok seg til rette.

Jonas Gahr Støre lot være å hente henne inn i regjeringen da han hadde muligheten til det. Om et halvt år er en av Aps dyktigste politikere ute av norsk politikk.

I morgen blir det etter alle solemerker klar at Trond Giske før førsteplassen på stortingslisten til Trøndelag, og dermed er på vei tilbake til Stortinget. Jonas Gahr Støre kan ikke annet enn å ønske ham velkommen. Støre får det litt enklere når Hadia Tajik forsvinner ut av norsk politikk.

Hvorfor stemmer halve USA på Trump? Det frister å avskrive alt med absolutte forklaringer: dumskap, rasisme og fascisme. Men det blir for enkelt, og beskriver mer våre egne fordommer. La oss heller søke innsikt i moderne teorier om ledere og følgere, skriver psykolog og lederutvikler Steinar Bjartveit:  Trump er ikke en av dem, men han er likevel krigeren som kjemper deres sak.

Fylkesdirektør Tron Bamrud slo i bordet under en opphetet diskusjon på Dokka videregående skole. Det endte med at de ansatte sendte et varsel på han. Den slags må tas på blodig alvor. To konsulenter fra Ernst & Young skal vurdere varslingen. Prisen blir trolig på hundretusenvis av kroner. Et billigere og raskere alternativ hadde vært et enkelt forsoningsmøte der Bamrud hadde beklaget og sagt at han skal slutte med å slå neven i bordet.

Til slutt får vi nesten gratulere Kim Jong-un i Nord-Korea. Han har sendt raketter og en flokk soldater som skal bistå Vladimir Putin i krigen mot Ukraina. Putin takker med å sende hele 70 dyr, blant annet en afrikansk løve, to brunbjørner, diverse papegøyer og andre dyr som være kjekke å ha, til Nord-Korea.

Ha en god helg!

Magne Lerø