Skjeldam som synkende skip

Det viser seg nå at Hurtigrutens toppsjef, Daniel Skjeldam allerede onsdag ble informert om at en passasjer var blitt smittet av Covid 19 om bord på et av Hurtigrutens skip. Dette burde ført til at han selv hadde tatt styringen med situasjonen.

Det virker ikke som han gjorde det. Mandag sa han at han ikke ville kommentere når han ble informert. Tirsdag sa han at han ble orientert om at en om bord på skipet var smittet, men han fastholder at toppledelsen ikke ble orientert om rådene fra Folkehelseinstituttet.

Koronasmitte om bord på et skip er full krise. Det vet alle. Når en krise er under oppseiling eller et faktum, må øverste leder på banen. Da skal en ikke delegere ansvar nedover. En skal selv stå på broen og i det minste sørge for å være informert.

Skjeldam må svare på spørsmålene: Hvem fikk vite at Folkehelseinstituttet ba selskapet onsdag om å informere alle de 177 passasjerne? Hvorfor ble ikke han informert? Hvem tok beslutningen om at passasjene ikke skulle informeres?

Å la være å følge et råd fra Folkehelseinstututtet som nærmest er et påbud, er en avgjørelse som Skjeldam selv skulle tatt, i det minst godkjent.

Hvis det er en leder nede i systemet som gar tatt seg til rett i strid med fullmakter eller pålegg, må Skjeldam gi ham sparken. Slik saken nå står, er det Skeldam som må ansvaret for ikke å ha tatt ledelsen i krisen som var under oppseiling.

Styreleder Trygve Hegnar sa først i går at han ikke ville kommentere spørsmålet om han har tillit til Daniel Skjeldam. Han forsto etter hvert at det er slik at en daglig leder har tillit eller ikke tillit. Det er umulig å innføre en ventetid i krisen tid.

Så styret hadde ikke annet valg ennå si de har tillit til sin daglige leder. Det kommer stadig nye opplysninger, så styret kan når som helst komme til at de ikke lenger har tillit.

Skjeldam henger i en tynn tråd fordi han ikke er tydelg på egen rolle da krisen ble kjent.

Hurtigruten som grunnstøtte

Når en konsernsjef påtar seg ansvaret for en skandale uten å opplyse om sin egen rolle før skandalen er kjent, kan det være en måte å beskytte seg selv på. Hurtigruten framstår som en ledelsesmessig raritet om det er slik at Daniel Skjeldam ikke er blitt informert.

I går opptrådte Daniel Skjeldam slik en konsernsjef skal opptre når selskapet en leder rammes av en krise.

Han sa det som det var: «Vi har sviktet».

Han innrømmer at de har tolket regelverket feil og at det har vært svikt i rutinene.

Skjeldam understreker så sterkt han kan at det som har skjedd, ikke skal skje. Han vil rydde opp og sørge for at det er trygt å reise med Hurtigruten.

De vil gjennomføre en intern granskning. Den kommer i tillegg til at politiet i Tromsø har varslet at de vil undersøke om selskapet kan han brutt smittevernloven.

Det er forståelig at selskapet selv vil komme til bunns i hva som har skjedd.

Det går ikke an å vente på politiet. De kan komme til å bruke både vinter og vår for å trekke konklusjoner om noe straffbart har skjedd.

Selskapet har trodd at mannskapet var testet godt nok og at de ikke måtte testet på nytt før de mønstret MS Roald Amundsen.

Om de har misforstått reglene eller ikke har tatt det så nøye, er ikke godt å si. Det er ille nok.

Nå presiseres reglene. Noen tar også til orde for en strengere praksis med testing og karantene før en går om bord og stiger i land fra skip.

Det er når selskapet får råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) om å informere om koronasmitte om bord at Hurtigruten svikter totalt.

FHI var onsdag tydelige på at alle de 177 passasjerene måtte varsles om at det var smitte om bord. De fikk inntrykk at selskapet ville gjøre det, men det ble ikke gjort.

Det er her Daniel Skjeldam begynner å ro.

Han hevder at informasjon om koronasmitten om bord ikke nådde fram til de som tar avgjørelsen om en seilas skal stanses. Han vil ikke svare på når han selv ble informert om situasjonen.

Når det meldes om koronasmitte om bord på et skip, går alarmen. Kapteinen må ha blitt informert umiddelbart. Det er ikke lang vei fra kapteinen til ledelsen i rederiet.

I disse tider hvor mediene fortsatt lager oppslag om at en person et sted i landet er blitt smittet av koronaviruset, vet alle ledere i Hurtigruten at koronasmitte ombord på et skip må og skal utløse alarm.

Det er vanskelig å se for seg at kapteinen ikke informerer konsernledelsen umiddelbart om forhold som er av avgjørende betydning for selskapet.

Det er påfallende at ikke Daniel Skjeldam kan opplyse om hvem som tok avgjørelsen om ikke å informere passasjerene og når han selv ble informert.

Det kan selvsagt være for å beskytte kapteinen eller en i konsernledelsen under ham selv.

Det er nærliggende å tro at en eller annen leder i selskapet valgte å ta sjansen på at et enkelt smittetilfelle ikke var så farlig. De visste at om alle passasjerene skulle bli informert, ville dette bli en stor mediesak.

De ville spare selskapet for et slikt omdømmetapet. Selskapet er i en anstrengt økonomisk situasjon. Er det noe de ikke trenger, er det det de har påført seg selv.

De bommet grovt. Vi vet ennå ikke hvor mange av passasjerene som er smittet. I beste fall er det bare denne ene. Men det er ille nok at 36 besetningsmedlemmer er smittet.

Skandalen er et faktum. Den vil øke i omfang med antall smittede og hvor alvorlig sykdomsforløpet blir. Selskapet kan bli gjort erstatningsansvarlig hvis passasjerer dør eller blir syke over lang tid.

Daniel Skjeldam sier han ikke vurderer sin egen stilling, men at han bruker all tid på å rydde opp og sørge for at det trygt å reise med Hurtigruten.

Noe annet kan han ikke svare når han får spørsmålet.

Hvis skandalen øker i omfang, øker sjansen betydelig for Skjeldam får sparken.

Det samme er tilfelle dersom granskningen viser at uttalelser han har kommet med ikke stemmer med de faktiske forhold eller at han har godkjent beslutningen om ikke å informere passasjerene.

Når en krise er et faktum, må øverste leder ta ansvar og vise handlekraft. Her landet Skjeldam mandag der han skal være. Det er hans egen rolle og uttalelser om hva som har skjedd, det med rette stille spørsmål med.

Hurtigruten framstår som en ledelsemessig raritet dersom konsernledelsen ikke er blitt informert om FHIs råd som de burde oppfattet som et pålegg.

Om Skjeldam overlever, har han mye å jobbe med når det gjelder kultur og ledelse i Hurtigruten.