Slakkere endringstempo

Politidistriktene er rullet ut. De er i gang med å ansette ledere og finne ut hvordan de skal hente ut de effektiviseringsgevinster som politireformen legger opp til. Det er så pass store endringer som skal skje, at det vil ta årevis før alt er på plass. Det er heller ikke slik at alle politidistriktene går i takt. Noen steder blir det problemer fordi en ikke klarer å samle seg om de løsninger som blir valgt. Andre steder går det meste på skinner. Lederne betyr mye for hvordan reformen blir gjennomført i praksis.

Det er ikke slutt med reformarbeidet i politiet. Nå kommer turen til særorganene. Det er i alle fall planen. Regjeringen nedsatte i fjor særorganutvalget under ledelse av Cathrine Frøstrup. Deres innstilling er nå ute på høring. Alle særorganene, Kripos, Økokrim, Utrykningspolitiet (UP) og Politiets Utlendingsenhet (PU) vender tommelen ned for det utvalget foreslår. De vil ha det som de har det i dag, enkelt og greit. De tror ikke på reformer eller endringer til noe bedre.

Utvalget foreslår at særorganene reduseres kraftig. De vil overføre nesten 600 årsverk til politidistriktene. PU og UP blir i praksis lagt ned og ansvaret overført til politidistriktene. Øst politidistrikt overtar det nasjonale koordineringsansvaret fra PU knyttet til registrering, ID-avklaring og koordinering av uttransportering, samt utreisesenteret på Gardermoen. Den strategiske styringen av trafikksikkerhetsarbeidet og innsatsen på utlendingsfeltet ivaretas av Politidirektoratet.

Kripos og Økokrim slås sammen til en felles bistands- og etterforskningsenhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, herunder økonomisk kriminalitet og IKT-kriminalitet.

Utrykningspolitiet (UP) er redd trafikksikkerhetsarbeidet blir skadelidende ved at ansvaret overføres til politidistriktene. De har fått med seg Trygg Trafikk på den bekymringen.

Et av poengene med politireformen var å styrke distriktene og kun opprettholde sentrale funksjoner som er nødvendige. UP og Politiets utlendingsenhet (PU) utfører en type politiarbeid som det ikke er påkrevd skjer i et eget særorgan. Det er mer effektivt å utnytte kompetanse, erfaring og innsikt i distriktene framfor å beholde en nasjonal organisering.

Det meste av det PU utfører skjer innen Øst politidistrikt. Det er få grunner for at ikke hele enheten flyttes over dit.

Disse endringene bør kunne gjennomføres i løpet av 2018.

En bør velge en roligere tempo når det gjelder Økokrim og Kripos. Planen om å slå sammen Økokrim og Kripos har møtt sterk motstand. Skattedirektør Hans Christian Holte advarer mot å legge ned Økokrim og la politidistriktene overtar ansvaret for å etterforske økonomisk kriminalitet. I Dagens Næringsliv i dag minner han om at Oslo politidistrikt la bort hver tredje skattesak i fjor. 26 av 74 saker som Skatteetaten anmeldte, endte med å bli henlagt. Holte frykter at kampen mot økonomisk kriminalitet blir nedprioritert dersom Økokrim legges ned. Det samme mener Trond Erik Schea som leder Økokrim, i likhet med blant andre Oslo Børs, LO og fagnettverket Norsk Økoforum.

Kripossjef Ketil Haukaas varslet allerede på forsommeren at de nye politidistriktene må få sette seg før en begynner å endre organiseringen av særorganene. Haukaas har et poeng. Vi har alt for mange eksempler på at reformarbeidet i staten holder et for høyt tempo. Med en gang politikerne har fattet et vedtak, forventer de at det skal iverksettes. Det er bedre å bruke noe mer tid på planlegging. Da går gjennomføringen gjerne bedre.

Det holder i denne omgang med å overføre PU og UP til politidistriktene i løpet av 2018. Det er for mange som advarer sterkt mot at Kripos og Økokrim skal slås sammen. Argumentene for sammenslåing er ikke gode nok. Vi er ikke tjent med å presse på med store endringer i en situasjon hvor de har mer enn en nok i politidistriktene med de endringer som allerede er vedtatt.

Situasjonen kan være en annen neste høst. Da kan en starte nedbyggingen av Kripos og føre oppgavene som Kripos i dag utfører over til politidistriktene.

Selv om Økokrim har opplevd en del rystelser i år som har gjort vondt langt inn i sjela, er de ikke slått ut. De har sin berettigelse fordi en del av den økonomisk kriminaliteten forutsetter ekspertise på etterforskningssiden som de ikke kan holde seg med i politidistriktene. Det er også gode grunner for å beholde ordningen med at påtalemyndigheten følger etterforskningen fra starten av. Hvis det ikke skjer, vil en bruke enda lenger tid på saker som alt i dag tar for langt tid.

Hvor mye av den kompetansen Kripos representerer som ikke kan fordeles på distriktene, bør en utrede nærmere. En mulighet er at Økokrim består, men at de får en mindre avdeling med kriminaleksperter fra Kripos»

Særorganutvalget mener det bør opprettes et eget organ for nasjonal beredskap som skal styre det nasjonale beredskapssenteret. Departementsråd Tor Saglie har tillat seg å stille spørsmål i full offentlighet om det er riktig å bruke så mye ressurser på en nasjonalt senter. Den ballen bør noen gripe fatt i. Trenger vi virkelig en nasjonalt beredsdkapsenter? Hvorfor kan ikke distriktene ha ansvar for beredskap og tilpasse det behovet i de aktuelle områdene. Det er da forskjell på Oslo og Sogn for eksempel i denne forbindelse.

Reformarbeidet i politiet må ikke stoppe opp, men tempoet kan en slå av på. Og det er ikke slik at all framrykking må skje på samme tid. «Stykkevis og delt», er en for lite benyttet strategi i det offentlige reformarbeidet. Til slutt blir det «fullt og helt».