Søkkrik på barnehager

Konsulentselskapet BDO leverte i går en rapport til kunnskapsminister Jan Tore Sanner der de hevder at det har skjedd en markedssvikt i barnehagesektoren og at store barnehagekjeder har fordeler av situasjonen. De to største kjedene har en betydelig høyere driftsmargin enn andre. Læringsverkstedet har for eksempel økt omsetningen fra 800 millioner i 2013 til 2,7 milliarder i 2017. Kjeden eier 200 barnehager hvor 16.500 barn oppholder seg.

Eiernes oppsamlede fortjeneste har steget fra 250 millioner kroner i 2007 til 4 milliarder i 2016.

Barn og foreldre har ikke hatt glede av at det går så bra. De betaler det de skal og barna får det de har krav på. Det er blitt strengere regler og økte krav til barnehagene. Dette har gjort situasjonen vanskeligere for de små private barnehagene som står alene – mens de som har stordriftsfordeler har klart å tilpasse seg. Når Stortinget vedtar en strengere bemanningsnorm for barnehagene, betyr dette krise for de små som står alene. Derfor krever KrF at staten skal sette av 100 millioner kroner til støtte for mindre, ideelle barnehager som ikke vil klare å innfri bemanningsnormen. Om KrF får regjeringen med på at staten skal betale ekstra for at en skal kunne drive en liten privat barnehage, er det noe nytt. Alternativet er at de private eierne gir opp. Da står garantert en av de store private kjedene klar til å overta. Vi har flere eksempler på at det kan være gode penger å tjene på å selge en barnehage.

Avkastningen på det eierne har investert av egne midler har i perioden 2007 til 2016 vært på hele 28,3 prosent. Årlig avkastning på Oslo børs i samme periode var 8,4 prosent. Risikoen med å drive barnehage er liten. Å drive barnehage er altså noe av det mest lønnsomme en kan drive med. I rapporten kaller BDO egenkapitalavkastningen «svært god».

Driftskostnadene per barn ligger på 180.000 kroner i de kommunale barnehagene. I de seks store kjedene ligger kostandene på mellom 140.000 og 160.000 kroner. En viktig forklaring er at de private barnehagene har lavere bemanning. Det blir det en endring på med den nye bemanningsnormen.

– De særlig høye overskuddene i de store kjedene tyder på at vi har et marked som ikke fungerer, sier Jan Tore Sanner til Aftenposten.

Det kan være, men spørsmålet er hvordan han kan få markedet til å fungere bedre. Politikerne kan forby kjeder og stordriftsfordeler. Dagens barnehagelov setter dessuten begrensinger for utbytte. Det finnes riktignok måter å organisere virksomheten på som gjør at midler kan føres ut av barnehagen kamuflert som managementhonorar og kjøp av diverse tjenester.

Det er bare om lag halvparten av barnehagene som drives av det offentlige. De ideelle aktørene taper markedsandeler. De seks store kjedene har 30 prosent av markedet. Det er vanskelig for regjeringen å hindre at markedet utvikler seg videre i den retning det har tatt. Barnehagekjedene vil ta økte markedsandeler. Flere enkeltstående barnehager vil bli kjøpt opp.

De rødgrønne med SV og Rødt i spissen krever opprydning. Det er uklart hva opprydningen skal gå ut på. Det er selvsagt mulig for kommuner å ta over drift av flere barnehager selv. Det er neppe en farbar vei å la private aktører kun få 90 prosent av det kommunenes barnehager får i tilskudd. Da har man i virkeligheten sagt at kommunen driver med 10 prosent høyere kostnader.

I Bergen har Den norske kirke dannet et aksjeselskap som driver barnehager. De satser på overskudd og utbetaling av utbytte til meningshetsarbeid. Dette burde være veien å gå for flere ideelle aktører. De ideelle bør slå seg sammen i kjeder, ellers dør de sakte men sikkert. KrF kan ikke redde dem.

Om det skulle skje, vil vi ende oppå i en situasjon der barnehagesektoren består av offentlige og private aktører. Noen private aktører vil være eid av privatpersoner og investeringselskap, slik annen næringsvirksomhet er. Andre aktører vil være eid av humanitære eller kristne organisasjoner. De vil alle satse på å drive med overskudd slik at de kan betale utbytte til frivillig og humanitært arbeid.