Søkkrik på barnehager

Det er fest på Røros. Ekteparet Bjørn og Kjersti Grønmyr har solgt de 17 barnehagene de driver til oppkjøpsfondet Altor for 356 millioner kroner. Det er en pen gevinst på 16 års drift. Ekteparet trengte barnehageplass i 2003. De pantsatte like godt hus og hjem og bygget en barnehage. Siden har det gått slag i slag.

Å drive barnehage har i årevis vært noe av det mest lønnsomme og minst risikofylte en kan drive med. FUS-barnehagene, Læringsverkstedet, Norlandia og Kidsa barnehage tjente 283 millioner kroner etter skatt i 2018. Det er etter hvert blitt en del privatpersoner har blitt mangemillionærer på å bygge og drive barnehager.

Det ble fart på kommersiell barnehagedrift da den rødgrønne regjeringen, anført av SV, forlangte full barnehagedekning i løpet av 2007. Her måtte alle kluter settes til – og mange av dem var private. De som driver barnehager, oppdaget raskt at det er mer lønnsomt å drive flere enn en. Store kjeder har overtatt driften av stadig flere barnehager. Antallet ideelle aktører har gått ned.

DN skriver i dag at Ap vil stanse oppkjøpsfond fra å kjøpe barnehager.

– Det er skremmende når store fond nå utarbeider prospekter for å vise lønnsomhet ved å gå inn i barnehager. Store oppkjøpsfond har kortsiktig eierskap og profitt som mål. Derfor bør det ringe alarmbjeller når de forteller sine eiere at det er store penger å tjene på norsk velferd, sier Aps talsperson i utdannelesesaker, Martin Henriksen.

Den virkeligheten Henriksen blir skremt av, har de rødgrønne selv vært med å legge til rette for. SV sto i sin tid hardt på at det ikke skulle være tillatt å ta ut utbytte av barnehager. Det viste seg å være meget komplisert å få til. Det var de som mente at SV gjorde dette til et større problem enn det var. Det kunne da ikke være så mye penger å tjene på barnehager? De slet da med å få endene til å møtes, fikk en inntrykk av.

I ettertid kan vi konstatere at det var SV som så problemene som alle partier nå vil løse. Drift av barnehager er blitt for god butikk. Også Høyre vil stramme inn.

Nøkkelen til suksessen for private barnehager er knyttet i det minste til tre forhold. Kjedene klarer å ta ut stordriftsfordeler, de klarer å holde en lavere bemanning enn i de offentlige, men de holder seg stort sett innenfor bemanningsnormen og de har i årenes løp fått rundt en milliard i støtte til pensjonskostnader som de vitterlig ikke har.

Private barnehager drives på grunnlag av den samme støtten per barn som offentlige barnehager får. Men når de private har dårligere pensjonsordninger for de ansatte, og rimeligere for arbeidsgiverne, oppstår det er overskudd som ikke barna nyter godt av, men eierne.

Regjeringen vil nå at private barnehager skal få mindre støtte per barn enn de offentlige får, fordi de har lavere pensjonskostnader. De vil også ha større åpenhet om økonomien i hver enkelt barnehage og vurderer om det kan legges inn begrensninger på utbytte.

Stort mer enn dette vil ikke Ap kunne oppnå selv om de bruker større ord. Å forsøke å sette ned foten for at et oppkjøpsfond kan kjøpe barnehager kommer for seint. Når regjeringen får strammet inn, vil lønnsomheten gå ned. Da mister oppkjøpsfondene interessen. Men vi har fortsatt fem store kommersielle kjeder som driver barnehager. De er sultne på flere oppkjøp. Hvis noen vil selge barnehagene sine, kan ikke staten nedlegge et forbud mot det eller bestemme prisen. Det er markedet som bestemmer hva en kan få solgt en eller flere barnehager for.

Staten kan ikke i ettertid gå inn å regulere kjøp og salg av virksomheter som eies av private. Politikerne står imidlertid fritt til å bestemme hvor mye private barnehager skal få i støtte. Det må ikke være slik av private skal få like mye støtte som de offentlige, i alle fall ikke når de påviselig sparer store beløp på pensjon. Det er mulig for de rødgrønne å bestemme at private aktører ikke skal få mer enn 80 prosent av det de offentlige får per barn i støtte. Da må kommunene stå klare til å overta og drive flere barnehager, for private vil være lite interessert å drive med så store kutt i bevilgningene.

Det er problematisk å regulere utbytte i ettertid, men det er mulig. I så fall må aktørene få tid på seg til å avgjøre om de vil drive uten utbytte eller om de vil selge barnehagen eller eiendommen. Kommersielle eiere selger heller huset barnehagen holder til i framfor å drive en virksomhet de ikke kan tjene penger på. Derfor vil et forbud mot utbytte skape mye oppstyr.

Når de rødgrønne er så opptatt av at det ikke skal være mulig å tjene penger på barnehager, får de legge opp til at flest mulige av dem skal drives av kommunene. Da får det bli med barnehager som med sykehjem. Det er kommunen som har ansvaret. De får avgjøre hvem som skal drive det de har ansvaret for.