Solbergs taushet

Normalisering av forholdet til Kina står på listen over det regjeringen har fått til. Erna Solberg vil ikke skusle bort den seieren hun har vunnet. Hun er overbevist om at de ville skjedd dersom hun hadde hengt seg på kravet om at Liu Xiaobo må slippes fri og at han fritt må kunne reise til et annet land for å få behandling for kreft.

USA og noen land i Asia har krevd at Xiaobo løslates. Det ble lagt merke til atEUs utenrikssjef Federica Mogherini fredag ba om at Xiaobo blir løslatt på humanitært grunnlag og får motta medisinsk behandling der han måtte ønske, i Kina eller i utlandet.

– Samtidig forventer vi at Kina fjerner alle restriksjoner hva angår bevegelsesfrihet for herr Lius kone og familiemedlemmer. De må få mulighet til å møte og motta besøk fra hvem de vil, og fritt få kommunisere med verden utenfor, sier Mogherini.

Fra offisielt hold i Norge har en nøyd deg med at kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Frode Overland Andersen, har sagt til NTB at «nyheten om at Liu Xiaobo er innlagt på sykehus med uhelbredelig kreft er trist. Våre tanker går til han og hans familie». Seinere uttalte han til VG at «vi må huske hvor vanskelig og komplisert denne prosessen har vært. Forholdet til Kina må bygges fra grunnen, og vi har fortsatt en lang vei å gå».

Erna Solberg vil ikke kommentere saken. Først henviste hun til Utenriksdepartementet, men der er utenriksminister Børge Brende gått i hi. Etter Mogherini sa klart ifra, ble det klart at både SV, Ap, KrF og Venstre er kritiske til Erna Solbergs taushet. I Arbeiderpartiet vet de alt om hvor hardt Kina har kjørt denne saken og hva de krever for å ha et normalt forhold til Norge. Det var derfor ikke opplagt at de gikk inn for at Norge skulle støtte kravet fra Mogherini. Arbeiderpartiet har altså likevel, via lederen i Stortingets utenrikskomité, Anniken Huitfeldt, uttalt at Norge i denne saken bør slutte seg til den kritikken som er formidlet av EU.

Erna Solberg tviler nok på om Ap ville ment det samme om var i regjering. I opinionen er dette en dårlig sak for regjeringen i et valgår. I går valgte hun derfor å svare på kritikken fra opposisjonen.

– Arbeiderpartiet bør tenke igjennom at det er viktig for et land som Norge at vi har en regjering som er på talefot også med verdens største land, når vi skal ta opp spørsmål om klima, internasjonal handel og annet, sa Solberg mandag.

Det fikk Ap-leder Jonas Gahr Støre til å skrive på sin Facebook-side at Solberg tydeligvis er opptatt av at «vi og alle andre burde forbli like tause som henne.»

– Arbeiderpartiet trenger ikke Solbergs belæring. Vi forstår godt betydningen av å være på talefot med Kina, skriver Støre.

Nobelkomiteen er også kritisk til regjeringens holdning.

– Jeg synes det er svært pinlig at USA, EU og flere enn 150 tidligere nobelprisvinnere krever at Liu løslates – og at det i Norge er taust, sier komiteens leder Berit Reiss-Andersen til NRK.

Stein Ringen, Kina-kjenner og professor i politisk økonomi ved King’s College i London, sier til Dagbladet at regjeringens taushet er «feil og pinlig».

– Den absolutte tausheten er dårlig for Norges renommé i verden, og ikke riktig i forhold til Kina, som er et brutalt og effektivt diktatur.

En talsmann for Kinas utenriksdepartement sier at «ingen land har rett til å blande seg og komme med uansvarlige kommentarer om indre anliggender i Kina». Det innretter den norske regjering seg etter.

Den som viser en viss forståelse for regjeringens holdning er NUPI-direktør Ulf Sverdrup. Han peker på at norske myndigheter ikke har noe større ansvar enn andre land for å kommentere situasjonen til Liu. Det er kun Nobelkomiteen som har det - og den er som kjent uavhengig av regjeringen.

Sverdrup mener avtalen om normalisering av forholdet til Kina ikke er til hinder for å komme med kritikk eller å uttale seg om Liu Xiaobos humanitære situasjon, og be om at han får helsehjelp og kontakt med sin familie.

– Men å kreve løslatelse og adgang til utreise er noe annet og mer komplisert, sier Sverdrup til NTB.

Erna Solberg sier at forholdet til Kina fortsatt er skjørt og at hun ikke kan se at andre lands statsminister eller utenriksminister tar opp Xiaobos situasjon. Solberg har et poeng med sin henvisning til at «når andre ikke snakker, snakker heller ikke jeg». Norge er imidlertid i en spesiell situasjon fordi vi setter menneskerettigheter høyt på dagsorden og er kjent verden over for å dele ut Nobels fredspris. Denne saken viser at vi gjør oss bedre enn vi er. Vi er gode på å prate når det ikke koster oss noe. Erna Solberg er opptatt av å opprettholde det gode forholdet til Kina fordi norske bedrifter regner med å kunne høste store gevinster på at de har fått tilgang det gigantiske kinesiske markedet.

Regjeringen må slutte med prat om at vi skal kritisere Kina. De får si det som det er. Vi blander oss ikke lenger inn i det kinesiske myndigheter definerer som indre anliggender.

Få ser seg tjent med å kritisere Kina fordi de vet at Kina er rede til å svare på kritikk de ikke godtar. EU har løst sitt dilemma med å la Federica Mogherini uttale seg. Alle vet at EUs utenrikssjef har fint lite makt. Det ville vært noe annet om Angela Merkel eller Emmanuel Macron skulle stå fram, kreve at Xiaobo blir løslatt og tilby ham behandling i eget land. Nå kan EUs statsledere henvise til Mogherini. Det er risikofritt og uforpliktende. Det kan ikke Erna Solberg. Vi er ikke med i EU. Å henvise til pressetalsmannen for Utenriksminister Børge Brende, Frode Overland Andersen, er et uttrykk for en frykt og tafatthet som kler Solberg dårlig.