Solskjær i solskinn

Ole Gunnar Solskjær er for tiden verdens mest kjente nordmann.

Det er nok av dem som mener det viktigste som skal avgjøres i 2019 er om han blir fast ansatt som manager i Manchester United. Før det eventuelt skjer, må han vise i løpet av et halvt år at han er i verdensklasse.

Om det skulle ende med at han ikke får jobben, er Solskjær alt en vinner. Han har vunnet de tre kampene han har ledet med en målforskjell på 12-3. Fansen er elleville av begeistring. Det er som om fotballens «Messias» har kommet til Old Trafford for å gi laget nytt liv.

«Solskjær er usikker på om han hører hjemme på Premier League-nivå» er tittelen på en NTB-melding i dag. Han sier det er opp til andre å bedømme om han er god nok.

Det kan sies å være uttrykk for en kledelig beskjedenhet som står i motsetning til Josè Mourinhos skråsikre bedrevitenhet.

Solskjær og eks-manager Mourinho er som natt og dag. Mourinho er eksperten som kommer utenfra. Han har en CV som fotballtrener av en annen verden. Manchester United kan plukke fra øverste hylle, og de valgte Mourinho.

Etter knappe to år fikk han sparken på grunn av dårlige resultater og konflikter med flere spillere. Mourinho struttet av kompetanse, men han endte opp i en situasjon der han skrudde laget nedover.

Situasjonen låste seg. Han ville ikke eller kunne ikke justere seg selv, rydde opp og bygge nære, gode relasjoner. Gnisten forsvant i laget. Spillerne begynte å se på Mourinho som en taper, ikke en vinner.

Laget pustet lettet ut da han fikk beskjed om å forlate klubben.

Det er nok av de som har pekt på at Ole Gunnar Solskjær ikke har en spesielt god CV som manager. Det kan listes opp et titalls navn på managere som har mer å vise til enn Solskjær.

Han fikk prøve seg som trener i Cardiff, men fikk sparken etter et år. Etter det sluknet Solskjærs stjernestatus. Han var henvist til Molde.

Så skjedde det. Uten omfattende personlighetstesting, intervjuer med hodejegere, møter med nøkkelpersoner og styremedlemmer, Solskjær ble tilbud jobben som managervikar fram til sommeren.

Under Mourinho hadde det gått så galt at sesongen langt på vei var ødelagt. De hadde ikke så mye mer å tape. De hadde kanskje noe å vinne.

I en slik situasjon kan en vise dristighet ved valg av toppsjef. Legendariske Alex Ferguson har etter all sannsynlighet trukket i tråder i kulissene.

Han kjenner Solskjær ut og inn. Han var nok temmelig sikker på hvordan Solskjær ville gripe situasjonen an om han fikk muligheten som vikar.

Problemet i Manchester var at kulturen hadde surnet, spillegleden var borte, det manglet trivsel og overskudd. Med Solskjær regnet ledelsen med stemningen ville snu.

De visste Solskjær ikke ville komme utenfra som sjef med beskjed om hvordan alt skulle gjøres. De trengte en som representerte noe annet Josè Mourinho.

Da Mourinho var ute, ble kontrollregimet kastet over bord. Ole Gunnar Solskjær innførte et tillitsregime.

«Dere kan det, riv dere løs, gjør det dere kan», var beskjeden spillerne fikk. Solskjær prioriterte mål. Han har ikke introduserte nye grep for mer systematisk forsvarsspill.

Slik ble det skapt ny dynamikk i laget. Manchester United ble seg selv igjen. De gode spillerne fikk vise hvor gode de var.

De siste to ukene har vært en lykkens tid for det britiske storlaget. Hvem skal ha æren?

Solskjær peker på spillerne. Han er forsiktig med å fremheve egen innsats. Spilleren takker Solskjær, for stemningen er snudd. Fansen takker seg selv fordi ledelsen endelig har gitt de en trener de ville ha.

Styret kan konstatere at de fattet en riktig beslutning ved å ansette Solskjær. Det har utløst så mye energi at de er overbevist om at Manchester United vil klatre oppover på tabellen og klare seg bra når de skal møte de fem lagene som ligger foran dem i serien.

Om Solskjær fortsetter som manager for Manchester United, er det ingen som vet. Det vil avhenge av resultatene han oppnår.

Ledelsen i klubben kan ta det med ro. Nå er det optimisme og tro på framtiden som rår. Surmaget kritikk er blås bort med vinden. Solskjær er på prøve et halvt år. De kan ikke få et bedre grunnlag for å bestemme seg for om de vil satse på ham i flere år framover.

Solskjær kjenner inngående kulturen i klubben og er god på å bygge relasjoner. Han har også en heltestatus i klubben som gir ham autoritet som trener.

Det er dog resultatene som avgjør. Solskjær må velge riktig strategi for å hindre at Manchester slipper inn så mange mål som de har gjort så langt i sesongen.

Å bli vist tillit utløser motivasjon. Solskjær har i løpet av to uker vist hva tillitsbasert ledelse betyr i praksis. En trener må også ha kontroll. Det må tas avgjørelser det vil stå strid om.

Det er når motvindskastene kommer, Solskjær får muligheten til å vise hvor dyktig han er.

Det gir liten mening å lage lister over verdens beste trenere. Lederskap er situasjonsbestemt.

Etter all sannsynlighet er Solskjær den beste manageren Manchester kan ha for tiden. Ingen vet hvor lenge det varer.