Spillfekteri om sikkerhet

Å forlange åpenhet er en sikker vinner i opinionen nå til dags fordi en kan regne med massiv støtte fra mediene. Mediene argumenterer alltid for full åpenhet.

Vi tar heller ikke fem øre for å publisere lekkasjer og hemmeligstemplet materiale. Medienes oppgave er å åpne. De som sitter med makten og ansvaret, får lukke.

Når det gjelder sikring av eiendommer, anlegg og vital infrastruktur for at samfunnet ikke skal rammes og liv helse settes i fare, har mediene fått Riksrevisjonen med på laget.

Riksrevisjonen mener regjeringen ikke har sørget for den sikkerhet befolkningen kan forvente, for ikke på si kreve. De har laget en rapport som inneholder opplysninger alle innser må holdes hemmelige.

Riksrevisjonen har laget en nedgradert utgave som de mener offentligheten kan få kjennskap til. Det er regjeringen, representert med Forsvarsdepartementet uenig i, de mener det kan svekke landets sikkerhet om den nedgraderte rapporten fra Riksrevisjonen blir kjent.

Riksrevisor Per Kristian Foss har uttalt at regjeringen bruker sikkerhetsloven «på en måte som er mer tjenlig for å forsvare departementet og Forsvarets forsømmelser enn å forsvare noe som gjaldt rikets sikkerhet». Det er alt noen som har lekket Riksrevisjonens hemmelige rapport til Dagens Næringsliv.

Intern høring

I forrige uke holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen høring, men uten å referere til den hemmelige delen av rapporten fra Riksrevisjonen. Komiteen kunne valgt å arrangere en intern høring, men det er ikke godt nok, synes Kolberg.

Nå vil flertallet i komitéen at Stortinget skal overprøve regjeringen beslutning om å holde rapporten hemmelig.

Komitéleder Martin Kolberg har gitt seg i kast med et parlamentarisk nybrottsarbeid. Kontrollkomitéen har ikke mandat til å offentliggjøre rapporten. Regjeringen kunne tenkes å svare med ikke å stille på høring.

Det er bortimot utenkelig at Stortingets verdighet skal angripes på denne måten. Komitéen vil opptre som bølle, men de vil gjøre det på riktig måte. Derfor har de sendt brev til Presidentskapet. De må da invitere Stortinget til å vedta en lov eller gjøre et vedtak der de instruerer regjeringen.

Saken har nok alt satt adrenalinproduksjonen i gang hos stortingspresident Olemic Thommessen. Komitéen refset ham for å bryte spillereglene og opptrådt egenrådig for et par uker siden.

Thommessen svarte med å gjøre det klart at han ikke aktet å bry seg med den kritikken han fikk. Han ville ikke lære noe som helst av den. Thommessen fremstilte nærmest Kontrollkomitéen som en selvbestaltet problemskaper som med lupe og millimetermål skapte konflikter framfor å legge opp til prosesser som kan bidra til å finne løsninger.

«Nå er Martin Kolberg ute på raid igjen»- det er nok slik Thommessen tenker. Han vil gjøre sitt til for å spenne beina på det det siste initiativet fra komiteen. Denne gang har han Michael Tetzschner med på laget.

Tetzschner reagerer kraftig på Kontrollkomitéens siste påfunn. Han sier til Dagens Næringsliv at Kontrollkomitéen bedriver partipolitikk og at det er viktig for Norges rolle som alliert at man opptrer enhetlig i slike saker.

Det er grunn til på undre seg over at Riksrevisjonen er så opptatt av åpenhet i denne saken. En av forklaringene er at Riksrevisjonen er blitt overopptatt av sin egen rolle de siste årene. De vil bli sett på som veldig viktige.

Det samme kan sies om Kontroll- og konstitusjonskomitéen som har tildelt seg selv en rolle som aldri har vært Stortingets intensjon. Komitéen tok helt av i Telenorhøringene.

Riksadvokaten måtte gripe inn og forklare de at det faktisk ikke er gitt noen etterforskingsmyndighet. Nå har vi fått et nytt eksempel på at Stortingets kontrollører vil flytte grensene for hva de skal holde på med.

Mediene elsker kontroll

Mediene elsker kontroll og tilsyn for tiden. Når de selvopphøyde og selvbevisste organene Kontrollkomitéen og Riksrevisjonen går til felles kamp mot regjeringen for hemmelighetskremmeri uten grunn, er det ikke godt å si hva som kan skje.

Erna Solberg kan selvsagt gi beskjed til Ine Marie Eriksen Søreide om å legge fra seg boksehanskene og frigjøre rapporten. Det blir minst bråk av det. Det vil være å gi Martin Kolberg en seier. Han vil neppe kvittere med å bli mindre besk i kritikken.

Solberg kan også velge å angripe komitéen, vel vitende om at det kan være det beste forsvaret. Hun kan gjøre det klart at det ikke kommer på tale å etterkomme noe krav fra Stortinget om offentliggjøring. KrF er i tvil. Hvis Solberg setter saken på spissen kan det være at både Venstre og KrF bestemmer seg for å roe saken i land framfor å styre mot et kabinettspørsmål.

Når Erna Solberg først har bestemt seg, skal det en del til før hun ombestemmer seg.

Dette er igjen viktig sak. Riksrevisjonen formelle tilnærming gir ikke nødvendigvis fasiten i sikkerhetsspørsmål. Forsvaret og politiet er ikke enig i Riksrevisjonens vurdering. Det blir for enkelt å avvise det de sier fordi det er de som blir revidert.

Det Riksrevisjonen har sett på, er situasjonen for to år siden. Hvis Stortinget virkelig mener at det står så dårlig til med sikkerheten som Riksrevisjonen hevder og at folk ikke kan føle seg trygge, bør de sette ned et uavhengig hurtigarbeidende utvalg som kan gi oss status nå.

Det Kontrollkomiteen nå holder på med er et politisk spil om snøen som falt i forfjor. Det blir mye styr rundt det. I realitetens verden betyr det knapt noe mer enn noen momenter som kanskje kan brukes i valgkampen.